Når altervinen gurgles
Gjør mediene det hellige til underholdning, og i såfall, hvorfor
tillater vi harselas med hellige symboler?
Av Amund Hestsveen, Vårt Land 30.3.2001
Førstelektor ved Norsk Lærerakademi (NLA), John Steinar Jacobsen,
mener det går en grense for harselas med hellige symboler.
- Det å spøke med Kristi kors til ren forlystelse, er det vel ingen
som vil forsvare. Men å bruke religiøse symboler for å avdekke noe
som humoristen mener er klanderverdig, må være legitimt. Den som vil
bestemme en gang for alle hvor grensen for underholdning går, løper
kanskje en vel så stor risiko som komikeren, nemlig den å sette seg i
Guds sted, sier Jacobsen. Det ble stilt flere spørsmål enn svar da
Kristelig Kringkastingslag (KKL) fredag arrangerte seminaret «Der
ingenting er hellig!» om bruken av hellige symboler i
underholdningsprogrammer på fjernsyn. Innledningsvis ble det vist klipp
fra NRKs «KLM - Vorspiel» og Otto Jespersens program «En utstrakt hånd»,
der kirken og kristne symboler ble drevet gjøn med. I et KLM-klipp ser
vi Trond Kirkvaag Jr som gurgler nattverdsvinen, i et annet spiller han
biskop Rosemarie Köhn, som snur korset opp ned og bruker det som
hoppestokk.
I klasse med satanister
Representanter fra KKL gav eksempler på flere tilbakemeldinger de
har fått i forbindelse med disse og lignende underholdningsprogrammer.
«Tenk at mennesker i vårt land tør å være så dristige at de tør
å drive ap med den hellige nattverden,» skriver en seer. Andre har også
anmeldt NRK til riksadvokaten. «Dette er brudd på blasfemi-paragrafen»,
sa en innringer. «NRK havner i samme klasse som satanister, som tenner
på kirker og velter gravstøtter,» sa en annen. En av de som har
reagert på Otto Jespersens innslag, der figuren han fremstiller drikker
av døpefonten og tørker seg med et blad fra salmeboken, uttrykte sin
avsky over at lisenspenger ble brukt på denne måten.
Vakuum
Professor ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo,
Otto Krogseth, tror at dagens sekulariserte samfunn har skapt et vakuum
i menneskers identitet som religion tidligere fylte. Han tror det
moderne mennesket søker hellighet i nostalgi, erotikk og vold og
gjennom «selvets sakralisering», dyrkingen av individet, fokus på
kropp og nyreligiøs søken.- Konsumsamfunnet har gitt oss en stimuli- søkende
identitet. Kanskje er grenseoverskridelser i forskjellige former et
uttrykk for at mennesket søker det religiøse og opplevelsen av
hellighet, spør han retorisk.- Dersom riter og kanalisering for dypere
religiøsitet hadde vært en mer integrert del av menneskers hverdag,
ville vi kanskje ikke ha sett slike destruktive, plumpe og hemningsløse
overskridelser? sier Krogseth.
Påskelatteren
Parodien på det hellige har imidlertid sine røtter fra kirken
selv. Best kjent er Cyprians nattverd (ca 400-700), en fri lek med alle
hellige personer i Bibelen. En av kirkens menn som satte Cyprians
hellige parodi av gjestebudet på vers, mente at den ville passe for
skolens festligheter i påskeferien. - Det viser hvor høyt man vurderte
rekreasjonen, og hvor stor frihet som omgav festene på denne tiden, særlig
påskefesten. Latter og spøk og munter parodiering av det hellige var
tillatt i deler av kirken til langt ut på 1500-tallet, påpeker John
Steinar Jacobsen. Presten fortalte gjerne lystige og parodierende
anekdoter fra prekestolen for at menigheten skulle få le godt etter den
lange fasten og botstiden. - Denne latteren gikk rett og slett under
navnet påskelatteren, på latin: risus paschalis, sier han.
Etterhvert som slike fester utartet, ble de imidlertid forbudt, og ble
flyttet ut på gatene til kroer.