Autentiske norske tanker
Ebbestad Hansen, Jan Erik (red.) Norsk tro og tanke, 1940- 2000. Bind 3
Universitetsforlaget 963 s. Kr. 598,-
Av CHRISTOPHER HALS GYLSETH Dagbladet 24. september 2001
Idéhistorie var nok 1990-ras mest toneangivende norske
universitetsfag, med tidsriktig appell og stor studenttilstrømning. To
omfattende bokverk ble også påbegynt, tekstsamlingen "Norsk tro
og tanke" og oversiktsverket "Norsk idéhistorie"
Kanskje er det kombinasjonen av historisk dannelse og samfunnskritisk
distanse som utgjør fagets styrke, også utenfor universitetets
grenser. For idéhistorie tilhører ikke akademika alene.
Vidtfavnende
Tredje og siste bind i "Norsk tro og tanke" viser dette
med all mulig tydelighet.
Med sine mer enn 130 originale tekster fra landets politiske,
sosiale, kunstneriske og religiøse liv - innen emner som f.eks. juss,
feminisme, forsvarspolitikk, filosofi og miljøvern - utgjør dette et
vidtfavnende dokument.
Det samme var tilfelle med de to tidligere bindene, utgitt i 1998,
med innhold fra henholdsvis middelalder til 1700-tallet, og fra
1800-tallet og fram til 1940. Det siste bindet, fram til vår egen tid,
var for øvrig det vanskeligste å få i havn, skal vi tro verkets
redaktør, professor Jan Erik Ebbestad Hansen.
Tekstutvalget har da også rukket bli gjenstand for professoral
disputt, uten at den jevne leser behøver la seg hefte av slikt.
Faglige prioriteringer vil alltid bli trukket i tvil, ikke minst når
det gjelder upopulære historiske aktører. At noen derfor har uttrykt
indignasjon på grunn av Quislings tilstedeværelse i verket, som én
blant flere representanter for krigens idéhistorie, kan man jo selv
tillegge den vekt man synes det fortjener.
Tidløs appell
En tekstsamling som dette innbyr ikke til nærlesning fra perm til
perm. Tekstene har først og fremst betydning som historiske
referansepunkter, kanskje særlig i tidas fylde.
For til forskjell fra verkets tidligere bind mangler det tredje mye av
forgjengernes patos og storslåtte underholdningsverdi.
Mens 1700-tallets forskere i bind 2 kunne uttale seg skråsikkert om
slikt som sjøormer og om padder som falt fra himmelen, befinner man seg
nå vitenskapelig sett "På skilleveien i dette angstens og håpets
århundre" (Edgar B. Schieldrop, 1958).
Alvoret er mer rasjonelt og tyngende i det krigstrette tjuende Århundre.
Samtidig som den sosialdemokratiske mentaliteten heller ikke bidrar til
litterær spenst eller friske formuleringer.
Men det fins jo unntak, som når Arnulf Øverland i 1953 omtaler
modernistisk diktning som "rabbel og snikksnakk" .
Eller på mer surrealistisk vis, når Tron Øgrim agiterer for "Proletariatets
demokratiske diktatur" i 1970. Slik sett er Ole Hallesbys
helvetestale (1953) langt foretrekke som ren leseropplevelse, framfor
Rosemarie Køhns sindige refleksjoner om homofilisaken fra 1999. På den
annen side fins også virkelig betydelige tekster, med tidløs appell.
Bl.a. Skjervheims "Deltakar og tilskodar" og Ofstads "Vår
forakt for svakhet" .
Typisk norsk
Alt i alt framstår dette bindet som svært balansert. Motstridende
stemmer kommer til orde, og til sammen skapes et tydelig tidsbilde. En
mentalitet som ofte må kunne kalles for typisk norsk. Reaksjonen på
den tyske okkupasjonen, rettsoppgjøret etter krigen, arbeiderpartistat,
språkstrid og Europa-debatt.
"Norsk tro og tanke" dokumenterer rett og slett en nasjonal
bevissthet. Både velkjent og overraskende. På godt og vondt.