Kultur - moral - livslover
Klipp fra Norge IDAG nr. 12/2001, Olav Djupvik:
Følg livslovene ellers går det galt
Uten at lovgiverne, forvaltningen og innbyggerne lar seg
samvittighetsforplikte av rettsstatens og frihetens guddommelige
trafikkregler (De Ti Bud), er det ikke
mulig å opprettholde et fritt og demokratisk rettssamfunn av frie
mennesker preget av høy moral, lovlydighet, ansvarlighet og
medmenneskelighet. Det er like viktig å etterleve kulturens absolutter
som det er å etterleve trafikkreglene på veiene. Der menneskene ikke
lenger lar seg styre av samvittighetsforpliktelse, må deres adferd i økende
grad styres med statsmakt.
Vi bør ikke glemme at mennesket er et mikroskopisk vesen på en
mikroskopisk klode et ukjent antall lysår ute i verdensrommet. Også et
mikrokosmos ligger utenfor vår rekkevidde.
Det er utenkelig at dette mikroskopiske vesen er i stand til å fatte
helheten i det kosmos som det selv er en mikroskopisk del av. Det er
ikke bare tenkelig, men svært sannsynlig at det står en skaper bak,
som for oss er ufattelig, og som er like fortrolig med makrokosmos, lysår,
kloder og tordenvær som med atomkjerner, elektrobølger, vakre
blomster, ord, tanker. menneskelige følelser, sjel og ånd. Skaperen
sier at han har skapt mennesket i sitt bilde.
Alle mennesker lever i en kultur. Alle kulturer er skapt av og har sitt
navn knyttet til troen på en guddom. Religionene bestemmer kulturens
gudsdyrkelse, moralnormer og idealer. De er kulturenes absolutte
trafikkregler. Enhver gudstro krever gudsdyrkelse og samvittighetsbundet
etterlevelse av et sett absolutter. Når gudsfrykten og absoluttene
forkastes, mister de sin autoritet. Moralen og samfunnsinstitusjonene går
i oppløsning. Et tjuetalls kulturer har gått til grunne. I dag .graver
arkeologene i ruinene. Gudsfornektende mennesker er egentlig kulturløse
snyltere som vil ha godene, men som fornekter forpliktelsen på
absoluttene. Bekjemper de in tillegg kulturens religion er de
kultursabotører, som bevisst eller ubevisst sager over den greina de
selv sitter på. Moral bestemt av mennesker, selv om de har makt, har
ingen autoritet.
[...]
Mennesket vet med seg selv at det har en udødelig sjel og ånd, at
livet er et lån og at det er tidsbegrenset. Til forskjell fra alle
andre skapninger har det evne til å tro, tenke, føle, velge og handle.
Vi er alle underlagt kampen mellom de gode og de onde kreftene i tilværelsen,
uselvisk nestekjærlighet eller egoisme og begjær, Gud eller Satan. Vi
har drømmen i oss om å være gode, men våre gjerninger preges likevel
av det onde. Vi trenger ikke å lære djevelskap. Den har vi oss. Uten
Guds hjelp er vi ikke i stand til å beherske det onde. I dag foregår
det en selvødeleggende dyrking av begjæret og egoismen i vårt folk.
Dette må gå galt.
Personlig frihet er ikke mulig uten at så vel myndighetshaverne som
innbyggerne lar seg samvittighetsforplikte på frihetens udiskutable
absolutter. Alle levende organismer er underlagt livslover som må
etterleves. Også alle menneskelige virksomheter, enten det er lek eller
arbeid, må ha et sett av absolutte rammebetingelser for å fungere. De
er frihetens absolutter og rammebetingelser. Frihet forutsetter trygghet
for at alle andre også etterlever de sanne absolutter. Innenfor denne
ramme kan fantasi og kreativitet utfolde seg. Dette er den sanne,
frihetens innhold. Frihet uten absolutte ram11)ebetingelser er lovløshet
og ender i ufrihet og kaos.
For ca. ett tusen år siden foretok våre fedre et radikalt kulturvalg.
De forkastet de døde og menneskeskapte gudene Odin og Tor og bøyde seg
for Kvitekrist. Det betydde en annen gudsdyrkelse, andre normer og
idealer. En ny kultur. Vestens kultur.
Etter reformasjonen på femtenhundretallet har evangelisk
kristendomsforståelse, leseferdighet og Bibelens ansvarliggjørelse av
enkeltmennesket som forvalter etter hvert satt det ansvarlige
enkeltmennesket i sentrum for samfunnstenkningen i vår kulturkrets.
Luthers Lille Katekisme med De tre troens artikler, De ti Bud og Fadervår
har gjennom flere hundreår vært den grunnleggende innføring i kristen
kultur. Det har vært barnelærdommen, de samvittighetsforpliktende
trafikkreglene, som alle kunne utenat og som i har vært forpliktende
for lovgiverne, for samfunnsinstitusjonene og for barn og voksnes liv.
Dette ga oss et enhetlig, fritt, medmenneskelig og trygt samfunn.
Gjennom mer enn tretti generasjoners forkynnelse og oppdragelse har det
vært mulig å utvikle rettsstaten med demokrati, samvittighetsbundet
lovlydighet og et medmenneskelig velferdssamfunn preget avansvar,
uselvisk nestekjærlighet og solidaritet. Også global solidaritet. Det
er denne samfunnsform som nå trues. I løpet av to til tre generasjoner
kan mer enn tretti generasjoners møysommelige oppdragelse ødelegges av
egoismens og begjærets selvødeleggende krefter. De dyrkes nå i vårt
høyteknologiske og meget sårbare mediasamfunn som mer enn noen gang
trenger samvittighetsforpliktende moral. Trafikkreglene, Luthers Lille
Katekisme, er fjernet fra oppdragelsen. Mediasamfunnet forer uhindret våre
barn og oss selv med lettsindig umoral, vold og annen djevelskap.
Politiet er oppgitt over de unges og mange voksnes holdninger. Men vi høster
egentlig bare det vi sår .
Den Kristne Kultur er sårbar fordi den forutsetter frivillig
tilslutning. Så lenge foreldregenerasjonen fører sine barn inn i Den
Kristne Kultur gjennom barnetroen, og formidler gudsfrykten, troen, og
forpliktelsen på normene og idealene, så lenge vil neste generasjon føre
kulturen videre. Hver generasjon har mulighet til å forkaste
barnetroen. Men da forkaster den samtidig kulturgrunnlaget.
Et gudløst samfunn går til grunne. Det står den enkelte av oss fritt
om vi vil ta imot Guds nåde. Men velger vi bort gudsfrykt og
samvittighetsforpliktelsen på De Ti Bud, foretar vi et kulturvalg. Da
forkaster vi ankerfestet for rettsstaten, demokratiet og det
medmenneskelige samfunn. Det viser historien om Sovjetsamveldet. Det
startet med erklært gudløshet og menneskelig idealisme og endte etter
70 år i undertrykkelse, moraloppløsning, lovløshet, kriminalitet,
kaos og annen djevelskap.
[..]
Når vii foreldregenerasjonen og politikerne våkne? Hvor langt skal
kulturødeleggelsen få lov å fortsette i vårt land før dere våkner?
Jo lenger, dessto vanskeligere blir den å snu. Medisinen er åpenbar.
Barnetroen og Luthers Lille Katekisme, Den kristne kulturs absolutte
trafikkregler, må gjeninnføres i oppdragelsen, i skolen og i
samfunnstenkningen. Avkristningskreftene i Stortinget og samfunnet må få
radikal motstand.
Innvandrere som ti1hører en annen kultur, må også få oppleve nestekjærlighet.
De må få lov til å bevare sin identitet. Men de må ikke få bli en
stat i staten. De må lære seg vårt språk, la seg integrere og
tilpasse seg norske trafikkregler som har sin basis i den guddommelige
rett, rettferdighet og medmenneskelighet. Hensynet ti1 innvandrerne kan
ikke hindre vårt folk i å føre vår egen kristnekultur videre. Såkalte
flerkulturelle samfunn preges av økende politiske, voldelige og blodige
motsetninger, slik vi ser det i mange land. Det er ikke mulig med flere
sett trafikkregler i samme trafikkmi1jø. Minoritetene må rette seg
etter de grunnleggende trafikkreglene i vår kultur dersom de ønsker å
være her.
Toleranse betyr avvik fra absolutte normer. Når absoluttene forkastes,
er toleranse et meningsløst ord. Holdningsløshet er da mer trefiende.