Innvandrerrestaurantene:
- kulturberikelse for Oslo eller egenberikelse for eierne?
Fra Sånn er livet, NRK P2 20. desember 2000
Av Jan Birger Arentz
Oppsagt: 64 timer i uka ikke nok
Han nektet å arbeide mer enn 64 timer i uka, og fikk sparken.
Mannen hadde arbeidet slik i flere år, men orket ikke jobbe enda mer.
Kunne du ha tenkt deg denne arbeidsturnusen: 9 timer tirsdag, onsdag og
lørdag, 10 timer søndag , 11 timer fredag og 17 timer torsdag ? Han
hadde jobbet slik i flere år, men ble sparket fra den japanske
restauranten da han nektet å jobbe enda flere timer i uka.
Innvandrerrestaurantene - et svært problem.
Vi sitter på kontoret til avdelingsleder Øystein Eriksen i
Oslo-avdelingen av Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Han blar i
hauger med papir - hvert papir forteller sine sannheter om hvordan det
er å jobbe på innvandrerrestaurantene i Oslo.
- Du ville jo snakke med de ansatte , sier han . Jeg prøvde å få tak
i noen, men det gikk ikke. De tør ikke , uansett om du lover ikke å
bruke navnene deres.
To av tre drives av innvandrere
Restaurant og servering er favorittbransjen til innvandrere i
Norge.Det er faktisk ti ganger mer sannsynlig at en innvandrer driver et
spisested enn at han eller hun driver annen forretningsvirksomhet. Og to
tredjedeler av alle spisesteder i Oslo, halvparten av alle spisesteder i
Stavanger og nesten halvparten av spisestedene i Bergen og Trondheim
drives av innvandrere.
Det går fram av en oversikt fra Reiselivsbedriftenes Landsforening. Og
selvfølgelig er det mye bra ved dette. Her skapes mye god mat, nye
lukter, smaker og farger som vi alle kan kose oss med og lære av.
Skulle hatt tre hundre tusen
Øystein Eriksen synes likevel ikke at alt ved
innvandrerrestaurantene er like etterstrebelsesverdig:
- Da vi kontaktet eieren av den japanske restauranten , forsto hun i det
hele tatt ikke hva vi snakket om. Hun betalte altså 14 tusen kroner i måneden
for en jobb som betød 65 timers arbeidsuke og hun mente hun var i sin
fulle rett til å si opp mannen, da han nektet å jobbe overtid ut over
disse 65 timene i uka. Vi har nå fått i stand et forlik, som betyr at
mannen får etterbetalt litt over 30 tusen kroner. Egentlig skulle han
ha hatt minst 300 tusen. Men ferdig med saken er vi jo ikke.
Slår seg selv konkurs
Og kanskje er dette eksempelet litt spesielt, men ikke veldig.
Eriksen kan fortelle historia om mannen som var blitt syk og ble oppsagt
da han kom tilbake på jobb i pizzabedriften han hadde tjent ganske
trofast i seks år. Og da han i det minste ville ha utbetalt lønn han
hadde til gode, slo eieren bedriften konkurs og begynte i nytt navn.
Eriksen drar samtidig fram fra papirbunken historia om italieneren, som
også er blitt en spesialist i å slå seg selv konkurs, hver gang han
synes lønnskravene blir for store. Men han kvier seg ikke for å betale
hundretusener i advokatutgifter når han har rettssaker gående. Og dem
er det blitt mange av.
Kriminalitet som smitter
-Vi kjenner flere tilfeller der både smuglersprit og smuglerkjøtt
blir brukt og omsatt på restauranter i Oslo, sier Eriksen.
Og hvordan kan lovlig drevne restauranter konkurrere med slikt? Faren er
stor for at eiere som i utgangspunktet gjør alt for å drive lovlig,
blir kriminelle rett og slett for å overleve. Dette går helt gal vei,
sier Eriksen. Kriminaliteten i restaurantbransjen i Oslo øker og
innvandrerrestaurantene er verst. Det står han fast på.
Kontrollørene tør ikke
Stig Rune Steiro er leder for Reiselivsbedriftenes Landsforening i
Oslo, Akershus og Østfold. Han vil ikke kritisere
innvandrerrestaurantene spesielt. Desto sterkere går han løs på de
kontrollerende myndighetene, enten det er politi eller Arbeidstilsynet.
For snusket og kriminaliteten generelt er et stort problem, og slik det
er i dag tør kontrollørene rett og slett ikke å gå inn på alle
restauranter de burde gå inn på, sier han. Bare spør dem