Lydkrig i reklame og TV
Kampen om vår oppmerksomhet når nye høyder. Med lyd og lydeffekter
nagles vi til TV-skjermen. Reklamen har vært lyddrivende.
Av SYLVI LEANDER, Aftenposten 27.09.01
Stille tomrom unngås, der folk kan miste kontakten med TV-skjermen
eller bytte kanal.
*
Særlig i reklame brukes høy lyd for å få oppmerksomhet og holde på
seerne mellom to programmer.
*
Reklamens jevne lydstyrke over tid, får lyden til å virke enda
sterkere enn lyd som varierer i lydstyrke.
*
Visse frekvenser som vår hørsel er spesielt sensitiv for, fremheves.
Det øker opplevelsen av lydstyrke.
*
Flere mikrofoner brukes for å skape et lydrom og legge bearbeidet lyd på
live- sendinger. Seerne kan nesten tro de sitter sammen med publikum på
fotballtribunen. Også i studioprogrammer er publikum rykket nærmere. Før
hørte man de store latterbrølene. Nå hører du også kremting og
humring.
*
Stemmebruk brukes for å skape nærhet. For eksempel når det hviskes i
"Se-hva-som-skjer-snutten" i TV2
Øredøvende.
Er du blant de TV-seere som holder deg for ørene når reklamelyden
braker mot trommehinnen, eller en ny "intro" runger i
sneglehuset? Eller er du kanskje blitt immun mot "lydtrøkket"
som har økt i alle kanaler?
Lyd har i mange år fascinert Arnt Maasø, enten den lokkes frem som
toner på egen synthesizer, eller mottas fra TV-skjermen. Nå tar han
doktorgrad på TV og lyd.
I sitt forskningsarbeid har Maasø, stipendiat ved Institutt for medier
og kommunikasjon, studert utviklingen av lydbruken i ulike programtyper
i NRK og i TV2.
Mer lyd
-Hør her. Maasø trykker på fjernkontrollen og skrur klokken
bokstavelig talt 18 år tilbake. På TV-skjermen ser vi den gode, gamle
klokken som tikker mot et nytt program. Minuttene går - lydløst. Etter
litt tid "fargelegges" bildet med dempet pausemusikk. De siste
minuttene før sending er det igjen stillheten som råder.
-Før var en tredjedel av mellomprogrammene i NRK fjernsynet fylt av
stillhet, forklarer Maasø.
Stillheten varte frem til 1988. Inspirert av utlandet ble etter hvert
programflatene, som fagfolk kaller rekken av programmer, ribbet for lydløse
pauser.
I dag er det noe å se og høre hele tiden. Lyd er relativt sett blitt
oppgradert som kommunikasjonsmiddel. Lyden blir brukt som navlestreng
mellom publikum og skjermen. Går du ut på kjøkkenet for å hente mat,
kan ikke TV-bildet nå deg, men lyden kan lokke deg tilbake. Det vet
ekspertene.
Lyd vekker oppmerksomhet og følelser. Det var vanvittig å se tvillingtårnene
rase sammen i New York, men å høre vitnene skrike om folk som hoppet i
døden, vekket vel så sterke følelser, påpeker Maasø.
Ved å bearbeide tidligere lydopptak som så legges til live-sendinger,
er det blitt mulig å skape en mer opplevelsesrik stemning. Du får et
mer tett og mangfoldig lydbilde inn i stuen. Vi hører avsparket på
Ullevaal og skistavetakene i Kollen. Også det øker følelsen av nærhet.
Dominoeffekt
Med innføring av reklamekanaler økte "lydtrøkket" i
eteren merkbart. Norske annonsører kunne ikke høres spakere ut enn
sine utenlandske konkurrenter. I neste runde smittet lydbruken over på
andre programmer, som heller ikke ville ramle i lydenes skyggedal.
Terrorbalansen var i gang.
-Programskapere er bundet av internasjonale regler for lydstyrke på
fjernsyn. Så det er ikkeførst og fremst den fysiske styrken som
gjør at lyden nå tar mer plass i sanseapparatet vårt, forklarer Maasø.
Vi er laget slik at øret oppfatter noen lydfrekevenser bedre enn andre.
Et knep er å legge mye av lyden der vi er spesielt sensitive, det
gjelder særlig i området 2000-5000 hertz.
De fleste reklamer bruker dette og andre måter til å påvirke vår
opplevelse av lydstyrke, viser Maasøs analyser. Det meste av
reklamelyden er sterk over tid, mens andre programmer varierer mer
mellom sterke og svake lyder. Summen gjør at ikke minst eldre
mennesker, som raskere når smertegrensen for lyd, hiver seg over
fjernkontrollen. Seks av ti seere skrur ned lyden under reklamen.
-Er det ikke mulig å få til en nedrustningsavtale mellom kanalene?
-Jeg tror det ville vært i reklameskapernes interesse å ikke slå
hverandre ihjel med lyd, men få til en kollektiv nedtrapping. Ikke
minst fordi eldre mennesker vil bli en viktig målgruppe for reklame
fremover. Men jeg tror ikke vi kommer dit. At en god del seere blir
slitne av lyd, er et godt argument for å beholde et reklamefritt
alternativ, mener Maasø.
Stipendiat Arnt Maasø tar doktorgrad på TV og lyd. Han ønsker å
bevisstgjøre folk på lyd som virkemiddel.