Kristne og religionsfriheten
Ropet fra ØST, juni 2001
Kristne og religionsfriheten
Av Johan Candelin
Mange mennesker finner det utrolig at den største grupperingen av de
som blir forfulgt for sin tro, er de kristne. Ufattelig er det at mer
enn 200 millioner mennesker nektes selv grunnleggende
menneskerettigheter bare fordi de er kristne.
Det store normskiftet
Forfølgelsen av kristne går hand i hand med en del viktige trender
som synes å prege verden omkring oss. Her skal nevnes seks:
1. Konflikter vokser raskere innenfor landegrensene enn mellom de
enkelte stater. I slike situasjoner vokser også religiøse spenninger.
-Vi har alle hørt om de hjerteskjærende kampene i Kosovo, Bosnia, Sri
Lanka, Sudan, Tsjetsjenia, Nord-Irland, Øst Timor, Israel, Nigeria,
Filippinene og Indonesia, - bare for å nevne noen få. Og omtrent alle
disse stedene finnes det religiøse dimensjoner innen motsetningene. For
en tid siden kansellerte den nederlandske. utenriksminister et offisielt
besøk til Kina da han ikke fikk møte medlemmer fra Falun Gong sekten i
Hong Kong. Og da Frankrike offisielt beklaget folkemordet på armenerne
i 1915 utfort av tyrkerne, slo Tyrkias utenriksminister, Ismael Cem,
fast at dette var et fransk angrep på Islam. Interessant fordi det
tyrkiske styret har forsøkt å skille mellom religion og politikk. FN
skal løse konflikter landene i mellom, ikke konflikter innenfor et
lands grenser. Dermed forblir spørsmålet om menneskerettigheter oftest
et indre anliggende.
2. Flere og flere land som har vært kolonier, forsøker å skape sin
egen identitet. Ofte spiller religion en sterk rolle i denne
identitetsjakten. Dette kan sees klart hos f.eks. Pakistan som er
identifisert med islam, India med hinduisme, Indonesia med islara, Sri
Lanka med buddhisme. Når valgløfter gis med bindinger til religion,
finner de valgte seg ofte i en tvanggssituasjon. Ekstreme grupper av
nasjonal-religiøs blanding blir vanskelig å kontrollere. Det er verdt
å notere seg at nasjonal identitet er en sterk drivkraft i fem av de åtte
land som til sammen ut or halvparten av jordens befolkning: India, Kina,
Indonesia, Bangladesh og Pakistan. Her befinner kristne seg i et økende
spenningsfelt fordi de blir beskrevet som bærere av en religion brakt
til landet av kolonimaktene.
3. Utviklingen i den muslimske verden vil sannsynligvis ha sterk
innflytelse på livet for kristne i disse land. Befolkningsveksten i den
arabiske verden er på 4,3%, mens den økonomiske vekst er på bare
0,5%. Befolkningen er meget ung som et gjennomsnitt. Dette åpner for
store muligheter innen internasjonalt samarbeid, men også for
fremveksten av radikale elementer.
4. Globaliseringen og IT-verdenen skaper en totalt ny situasjon.
Arkitektene bak IT-revolusjonen ivrer for å få hele jordens befolkning
inn i en global "bank" av arbeidere og samtidig bli ivrige
konsumenter i den globale nettbutikken. I løpet av 90-årene fikk vi
flere millionærer og milliardærer enn noen gang for i historien. De
20% på topp har seiret i dette kappløpet. Men de 20% på bunnen av
velstandsutviklingen har mistet selv det lille de hadde. Hvilken grobunn
for ekstremisme!
5. Av verdens 6 milliarder mennesker, er det bare 151 millioner som
kaller seg selv ateister. 2 milliarder kaller seg kristne, 1,2
milliarder muslimer, 786 millioner hinduer og 362 millioner buddhister.
Religion er fortsatt midt i vår verden, midt i de konflikter som berører
menneskene i verden og også midt i arbeidet for å løse disse
konfliktene i dette årtusen. Hovedgrunnen til at kristne forfølges
ligger i det faktum at kristendom vokser sterkest i land hvor
menneskerettighetene brytes eller ikke eksisterer. I dag er 48% av
befolkningen i verden under 24 år. Denne unge generasjonen har gitt
kirkelivet et totalt nytt ansikt. Det kan beskrives som å gå fra
kirkehuset til huskirken.
6. Likeverdig samarbeid over landegrenser ser vi mer av. EU er et
eksempel på politisk samarbeid. Kanskje kirkesamfunn kunne arbeide mer
effektivt for samarbeid for retten til fri religionsutøvelse for alle
mennesker.
Hva menes med forfølgelse av kristne?
Ikke all forfølgelse er religiøst betinget. Det kan være etnisk,
politisk eller sosial forfølgelse. Men hvis en person forandrer sin tro
til den tro majoriteten i et land har, vil de da få det bedre? Hvis
svaret er ja, synes det som om det foregår forfølgelse basert på
religion alene. Og med forfølgelse menes det "mangel på fulle
menneskerettigheter, sammen med en eller annen form for lidelse".
Hvorfor blir så mange kristne forfulgt?
Det synes komplett ulogisk at mennesker som står for oppriktighet,
ærlighet, sannhet, ærbødighet, vennskap, hardt arbeid og medfølelse
med de svake skulle bli oppfattet som en trussel mot samfunnet, eller gi
næring til hatske, følelser. Her er nettopp noen grunner til forfølgelsen:
a. Det voksende antall kristne tror man vil true både nasjonal
identitet og flertallets religion. I mange land er disse to størrelsene
sammenfattet til en.
b. Kristne er talsmenn for demokrati og menneskerettigheter, og de
snakker sant.
c. Kristne står frem for svake enkeltpersoner og grupper som får
menneskerettighetene ignorert. Der hvor disse gruppene er i
majoritet i befolkningen, oppfatter herskerne kristne som oppviglere.
d. Kristne oppfattes som under vestlig innflytelse, særlig amerikansk
e. Kristne oppfattes som en trussel mot de eksisterende bånd mellom
religion og økonomi.
f. Kristnes tro kan ikke kontrolleres av statsmakten. De dyrker «en
annen konge».
g. Kristne har kontakt med andre kristne i andre deler av verden.
h. Noen kristne farer uviselig fram og bruker begreper som korstog,
innta området osv. Militære begreper og økonomisk støtte utenfra kan
gi mistanke om militære formål. Andre religioner føler det som en
trussel at kristendommen øker i antall.
i. Lite kunnskap om hva virkelig kristendom er, sammen med usikkerhet
overfor alt som er nytt.
Forslag til handling
For det første kunne Norge ta initiativ til en gruppe som skulle
analysere fremtiden. Denne gruppen burde bestå av to diplomater, en
ekspert på massemedia, en ekspert på minoriteter og en ekspert på
religiøse emner. Denne gruppen burde overvåke og beskrive konfliktsituasjoner
som ennå kan ses. Dernest kunne Norge være vertskap for en
rundebordskonferanse mellom muslimske representanter og representanter
for andre religioner for å diskutere religionsfrihet. Til sist tenker
jeg meg at det norske diplomatkorps kunne få inn i sin utdannelse overvåkning
av religionsfrihet. Slik kunne Norge bidra til at menneskerettighetene får
en voksende plass i verdens oppmerksomhet.
Judas brev 1. 3,4. I elskede! mens jeg gjorde meg all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg meg nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som som en gang er overgitt til de hellige. For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for, ugudelige, som forvrenger vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.
Kjenner du dette skriftstedet fra Den gamle lærebok? Kjenner du igjen dagens situasjon ved å lese Guds ord?