Seks av ti asylbarn dropper skolen
De
ble sendt til Norge som asylsøkende barn for å få utdannelse og et nytt
liv. Ti år etter hadde bare 44 prosent fullført videregående skole.
Av WENCHE FUGLEHAUG, Aftenposten 1. 0ktober 2002
De fleste som kom var 15-17 år, 71 prosent er gutter, mens 29 prosent
er jenter. Hovedsakelig er det ungdom fra Vietnam, Iran, Sri Lanka, Etiopia og
Somalia.
Høyskolelektor Ketil Eide ved Høgskolen i Telemark har skaffet datamateriale
på alle disse og har dessuten dybdeintervjuet 25 av dem.
Ifølge Eide er dette de viktigste grunnene til at de mindreårige ikke
begynner eller fullfører videregående skole:
De vil eller må jobbe og tjene penger .De er i en vanskelig psykososial
situasjon og har vanskeligheter med å tilpasse seg skolen. De har faglige
problemer. Flere velger en arbeidsplass fordi det er en arena som åpner for
sosial kontakt.
- Det er negativt at mer enn halvparten av de enslige mindreårige etter
nesten ti år ikke har fullført videregående. At så mange som 30 prosent
kun har ett år fra videregående kan også tyde på at mange har sluttet
underveis, sier Ketil Eide.
Istedenfor utdannelse og god jobb ender mange av de enslige asylsøkerne opp
med en lager- eller butikkjobb. Det opplever mange som et dilemma i forhold
til foreldrenes høye forventninger i hjemlandet.
- Foreldrene sendte ungene sine
alene til Norge for at de skulle klare å ta seg utdannelse, tjene penger som
kunne sendes hjem for å
hjelpe mindre søsken og andre i familien. I tillegg til å sikre barnet sitt
fra krig og nød, er det å sende en mindreårig til Vesten en viss sikkerhet
og trygghet for familiens materielle situasjon, sier Eide. Mange av de unge
opplever en konflikt mellom å skape muligheter for seg selv og å være
solidarisk med familien og de fattige i hjemlandet.
{...}
- De ungdommene som har møtt slike voksenpersoner i Norge har klart seg bra.
Voksne som bryr seg, har empati og som samtidig setter grenser, er helt avgjørende,
sier Ketil Eide.
At barna har et godt sosialt nettverk når de møter problemer er også
viktig. Hvis ikke søker de miljøer som gir dem den sosiale tilhørigheten de
mangler.
- Slik tilhørighet finner mange i rusmiljø og kriminelle gjenger. Ungdommene
forteller at det avgjørende når de valgte å gå inn i miljøene var selve
tilhørigheten, ikke hva disse miljøene sto for, avslutter Eide
DATA:
FAKTA
Enslige asylsøkere til Norge
*
*
*
40 prosent klarer seg ikke uten sosialhjelp
Lønn: Etter ti år hadde 343 av de 511 unge asylsøkerne klart å skaffe
seg egen inntekt - i gjennomsnitt 126637 kroner.
Arbeidsledigheten i gruppen var på 9,7 prosent i september 2000. I
august 2000 var 47 prosent i arbeid.
Sosialhjelp: 40 prosent av de som ble bosatt i kommunene i perioden
1989-92, mottok fortsatt sosialhjelp i 1998. 28 prosent hadde sosialhjelp som
hovedinntektskilde samme år.
Til sammen har 179 av de enslige mindreårige mottatt totalt 6,1 millioner
kroner i sosialhjelp i 1998 - rundt 30 000 per person.
Må ta opp lån: I motsetning til mange norske ungdommer, måtte over
halvparten av de enslige asylsøkerne ta opp studielån mens de gikk på
videregående. De opparbeidet fra 20000 til 170000 i studiegjeld før de kunne
begynne på høyere utdannelse.
Barnevernet: 59 prosent av de 511 har vært omfattet av tiltak innen
barnevernet i ett eller flere år i perioden 1989-1998.
Halvparten er blitt boende i den kommunen de kom til. Totalt har 192 av de 511
bostedsadresse Oslo i 2000.
Jobb istedenfor skole. 511 barn under 18 år flyktet alene til
Norge i årene 1989 til 1992. Etter ti år i landet har bare 224 av dem (44
prosent) eksamen fra videregående skole. Istedenfor høy utdannelse og godt
betalte jobber