Kritisk for kritikken
Marianne Lystrup i Vårt Land 12.01.2001
Kritikken er på vikende front. Dagsavisen har sagt opp kontrakten med sine
kunstanmeldere. Nationen kuttet fra nyttår ut å anmelde bøker. Bergens
Tidende varsler reduksjon i sine anmeldelser.
Gjør det noe?
De som i alle fall henter sine kulturimpulser fra bestselgerlistene, synes neppe
det gjør noe at redaksjonene lar sine sparekniver ramme på denne måten. Det
sier dermed noe om utviklingen av avisenes redaksjonelle ledelse, at de foretar
prioriteringer som stryker det populære kjæledyret Markedet med hårene. Men
det er en kortsiktig tankegang. Et massemedium som lar sin profil styre av
markedsundersøkelser, vil til slutt ikke ha noe å si.
[...]
Dag Larsen, leder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere kommenterer denne
trenden slik: Det er foruroligende. Litteraturen er avhengig av evaluering i det
offentlige rom. Det er nok av de som sier at den er forferdelig god eller
skrekkelig dårlig!
[...].
Disse terningkasterne representerer en slags markedskreftenes inntogsmarsj også
i kritikken. Fra å være en arena der innhold, budskap, temperatur og kvalitet
skulle stå i fokus, er kritikeren nå i mange sammenhenger blitt
butikkbestyrerens forlengede tanke. Han spør: Er dette salgbart, eller er det
«smalt»? Hva kan være «målgruppen» for dette «produktet»? Da reduseres
leseren fra medmenneske og potensiell diskusjonspartner, til konsument, og
kritikeren påtar seg rollen som kundeveileder.
I den andre enden av kritikkskalaen finner man anmeldelser som beveger seg på
et så akademisk nivå, at bare folk som snakker den dialekten, forstår det.
Jeg vet sannelig ikke hva som er den største trusselen mot kritikkens mulighet
for en framtid i norske medier. Men jeg vet at det er livsviktig for vårt
kulturliv at vi finner en måte å holde den kritiske samtalen i gang på. Den
som har plass til to tanker samtidig, som våger seg inn i motsetningsfylte
landskap og stiller seg åpen for det uutsigelige. Og det er viktig at denne
samtalen ikke forvises til magasiner for spesielt interesserte, men får springe
ut av og blomstre i det allmenne nyhetsbildet. Samtalen om kunstens mange
uttrykk er altfor viktig til å bli overlatt til kultureliten!