Kulturkollisjon ?
Bare
tre av 682 pakistanske innvandrerkvinner fant norsk ektemann i perioden
1996-2000. De fleste andre ble gift med pakistanere i Pakistan.
Av GUNNAR JOHNSEN; Aftenposten 11.02.02
Nesten ingen
innvandrerkvinner velger nordmenn
Ikke-vestlige innvandrere skaffer seg ektefeller fra det landet de selv eller
foreldrene kommer fra. Det gjelder i særlig stor grad mennesker fra muslimske
land, men også fra land som India og Vietnam, viser ferske tall Aftenposten har
innhentet fra Statistisk sentralbyrå.
Andelen av innvandrere som inngår ekteskap med nordmenn har variert minimalt i
femårsperioden, mens det har vært en klar nedgang i samlet antall inngåtte
ekteskap fra 1999 til 2000.
Oversikten omfatter innvandrer- kvinner og menn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko,
Irak, Gambia, India og Vietnam. Det er i grove trekk samsvar mellom menn og
kvinners giftemønster, men tross alt med en viss forskjell mellom førstegenerasjons
og annengenerasjons innvandrere, og med flere innvandrer- menn enn kvinner som
velger "norsk".
Med innvandrerbefolkning menes personer med to utenlandskfødte foreldre. Førstegenerasjons
innvandrere er selv født i utlandet, mens annengenerasjons innvandrere er født
i Norge. Som ikke-vestlige innvandrere regnes personer fra Tyrkia, Øst-Europa,
Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.
Pakistanerne, den største innvandrergruppen i Norge, er samtidig dem som inngår
færrest ekteskap med nordmenn eller personer fra andre land. Bildet av førstegenerasjons-
og annengenerasjons innvandrere fra Pakistan er nærmest identisk; Over 98
prosent giftet seg med menn med pakistansk bakgrunn. Minst to tredjedeler av
disse ble gift med menn som antas å bo i Pakistan, resten med pakistanere
bosatt i Norge.
Legger man sammen antallet første- og annengenerasjons pakistanske jenter som
giftet seg i femårsperioden, viser det seg at bare 3 av 682 fikk seg norsk
ektemann.
Blant tyrkere og marokkanere som bor i Norge er det et større skille mellom dem
som er født og oppvokst i Norge, og dem som ikke er det. Av 75 annengenerasjons
tyrkiske innvandrerkvinner som giftet seg i løpet av femårsperioden, giftet
bare én seg med en nordmann. Blant innvandrere av første generasjon var det 25
av 303 som gjorde det samme.
Mens ingen marokkanske kvinner i andre generasjon valgte en norsk partner,
gjorde 16 av 131 kvinnelige førstegenerasjons innvandrere fra Marokko det.
Den samme forskjellen gjør seg gjeldende også for innvandrergrupper fra India
og Vietnam, og likheten i giftemønsteret mellom ulike annengenerasjons-grupper
er slående