Kulturskolelandet

Av Jon Magne Lund, redaktør i Vårt Land

Noen klager over at Kultur-Norge ligger med brukket rygg. De skulle vært i Oslo Konserthus søndag kveld.
Midt i alle utfordringer som Kultur-Norge strever med, enten det nå dreier seg om ny operabygning i Oslo eller nytt teaterhus i Tromsø, er det noe som fungerer. Norge kan med rette kalles kulturskolelandet. 412 av i alt 425 norske kommuner er medlem av Norsk Kulturskoleråd, og alle landets kommuner har et musikk- og kulturskoletilbud. Ca. 90 000 barn og unge er registrert som medlemmer av kulturskolene, og i tillegg får ca. 60 000 andre opplæring og dirigenttjenester gjennom disse skolene. 6500 profesjonelle kulturarbeidere er tilknyttet Norsk Kulturskoleråd.

Mange vil bli overrasket over disse høye tallene - som de også ville blitt om de hadde vært til stede i Oslo Konserthus søndag, da kulturskolene i Oslo og Akershus for et fullsatt konsertlokale av foreldre, søsken og besteforeldre gav til beste forestillingen «Kudramuda», en forkortelse for kunst, drama, musikk og dans. I et stramt, velregissert og variert program gav barn og unge mer enn 20 eksempler på hva de driver med på kulturskolene.

Skaperglede. Kvaliteten var høy, men enda viktigere: Forestillingen gav godt innblikk i de honnørord som kulturskolen arbeider etter: Skaperglede, opplevelser, tankeflukt, toleranse, det grensesprengende, mestring, samarbeid, fellesskap, selvtillit, lek, erkjennelse og relasjoner. Ikke minst var gleden over å delta og over fellesskapet fremtredende og smittende. Her fikk deltakerne utfolde seg på en måte som ivaretok de individuelle forutsetningene hos den enkelte, og de hadde tydelig fått god hjelp til å lykkes både som individ og kollektiv. Her var alt fra barnekor med mer enn 300 sangere til pianisten som satt alene ved flygelet.
Morgendagens samfunn. Vil barn og unge som deltar i kulturskolene tilegne seg egenskaper og ferdigheter som gjør dem bedre egnet til å leve i morgendagens samfunn? Mye av det barn bruker tid på, er passiviserende, enten det nå dreier seg om å tilbringe timer ved en pc eller foran en fjernsynsskjerm. For kulturskolene er ett av flere mål å åpne for kreativitet og assosiasjonsevne, og forestillingen i Konserthuset vitnet om så mye kreativitet at den sannsynligvis må smitte og gi barn og unge hjelp til å mestre både skoledag og hverdag bedre. I tillegg til at deltakelse i og opplevelse av kulturaktiviteter har en egenverdi i seg selv.

 

Dårlig kommuneøkonomi. Kulturskolene legger et spennende grunnlag for barn og unges oppvekst. På tross av mange uløste kulturoppgaver, fungerer skolene som et verdifullt kommunalt tilbud. Da er det trist å registrere at også kulturskolene risikerer å bli rammet av dårlig kommuneøkonomi. I tre år har Stortinget bedt om en stortingsmelding om de kommunale kulturskolene, for å få en grunnleggende debatt om deres fremtid. Den er ikke kommet, og i Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett, er det samlede tilskudd til utviklingsprosjekt på 7,3 millioner kroner foreslått fjernet. Landsmøtet i Norsk Kulturskoleråd karakteriserer dette som en rasering av Kulturskole-Norge, og krever at midlene opprettholdes. Landsmøtet uttaler også frykt for at kulturskolen for alle skal bli en kulturskole for de få, for de som har råd til å betale økte skolepenger hvis kommunene krever høyere egenandeler fra barn og unge i en økonomisk krisetid.

 

Taperen. Det er umulig å måle de samfunnsmessige konsekvensene av at 150 000 barn og unge er knyttet til musikk- og kulturskolene. I en tid da alt skal «lønne» seg og kunne måles, er risikoen til stede for at kultur blir taperen. Den som har sett noe av aktiviteten i disse skolene på nært hold - for eksempel i Oslo Konserthus søndag - vil raskt trekke den konklusjon at tapspostene for samfunn og enkeltmennesker vil være mange og store hvis kulturskolene utsettes for en nådeløs sparekniv.