Trengte vi pakistanerne på 70- tallet ?

Vi har hentet en artikkel fra Georg Lavik som vi gjengir her.

Et gammelt ord sier at gjentas en løgn ofte nok, blir den tilslutt en sannhet. Så også med påstanden om vårt "behov" for fremmedarbeiderne.

Det er sannsynligvis mange av dem som gjentar denne påstanden som ikke selv opplevet 70-tallet som voksne mennesker og følgelig heller ikke kunne følge med i det som faktisk foregikk; både i gaten og i media. Bakgrunnen for at for eksempel pakistanerne kom til Norge (Oslo) var ikke vårt påståtte "behov" for deres tilstedeværelse; deres tilsynekomst skyldtes følgende årsaker:

o De land i Europa som tidligere hadde latt fremmedarbeiderne få komme mer og mindre uhindret, innførte skjerpede regler for innvandring.
o Norge ble ansett som et land hvor det var lett å få arbeids- og oppholdstillatelse.
o Det fantes ingen visumtvang for pakistanere som ville til Norge.

I 1967/68 var tilstrømningen til Norge relativt beskjeden og regjeringen fant den gang ingen grunn til å endre på de relativt liberale reglene for innvandring og innvilgelse av arbeidstillatelse. I dag har de fleste større land i Europa skjerpet reglene for innvandring og ved Statens Utlendingskontor og arbeidskraftmyndighetene gjør det seg gjeldende en viss frykt for at Norge skal bli hjemsøkt av utenlandsk arbeidskraft som ingen andre land vil ha, og som vil føre med seg betydelige sosiale problemer. Både fra LO og arbeidskraftmyndighetene fremheves det som naturlig at en først søker å utnytte landets egne ressurser av arbeidskraft før en går til organisert import. Det ble de pakistanske "turister" som ble den direkte foranledning til at norske myndigheter måtte revidere sin liberale innvandringspolitikk. I 1971 var "turistene" fra Pakistan et gjennomgangstema i pressen. Nye ankom hver dag og et antall på ca 600 drev rundt i Oslos gater på randen av sultegrensen.

Situasjonen overrumplet de norske myndigheter fullstendig; man hadde verken plikt eller hjemmel til å ta initiativ overfor dem i og med deres tilstedeværelse som "turister". Dagbladet 08.06.1971: "Ingen kan hjelpe pakistanerene i Oslo." Ikke et eneste menenske - ikke en organisasjon, absolutt ingen! - kan hjelpe de stakkers pakistanske "turistene" i Oslo.

Problemet skyves vekk - ikke av motvilje - så langt derifra, alle vedkjenner seg problemet. Men det finnes ikke "hjemmel" for noen til å ta initiativ. Imens vokser og vokser problemet.

Kan ikke Oslo kommune gjøre noe? Dagbladet stiller spørsmålet til sosialrådmann Hans Cappelen - gjøre og gjøre, svarte han. vi kunne naturligvis gi dem mat. Ellers kan vi vanskelig gjøre noe. - Men har ikke Oslo et eget kontor for fremmedarbeiderene?

Nei. Problemet er jo nettopp dette at de pakistanske mennene som daglig vandrer rundt i Oslos gater befinner seg her som "turister". Følgelig er deres problem et problem for Sosialdepartementet. Oslo kommune kan ikke skaffe dem boliger, ikke arbeide - men muligens husly fra natt til natt og det vil vi nødig".. Det ble Norges Røde Kors som sommeren 1971 fikk ordnet med nødherberge på Majorstua skole i Oslo og senere en mer langsiktig innkvartering i den tidligere gardekasernen, i påvente en løsning på problement.

Høsten 1971 forsøkte en gruppe arbeidssøkende pakistanere å gjenta det fremstøtet som hadde falt så heldig ut i Norge også i Finland. Men finnene reagerte hurtig: Pakistanerene ble nektet arbeids- og oppholdstillatelse av myndighetene der og sendt tilbake til Pakistan med charterfly. Pakistanerene gikk deretter i demonstrasjonsmarsj fra Helsingfors til Åbo uten at finske myndigheter lot seg påvirke, man holdt seg til lovens bestmmelser (Omtalt i Dagbladet 24.09.1971: "Forfrosne og dødstreette pakistanere "marsjerer"."

Det finnes rikelig med matreriale som tilbakeviser påstanden om vårt "behov" for fremmedarbeiderne i 1970 og som like klart viser at de ankomne lykkesøkerne "flyktet" fra overbefolkede områder med sult og arbeidsløshet til de land hvor myndighetene måtte være naive nok til å gi dem opphold og husly. Et slikt land var Norge.

"VG" skrev den 14.07.1970.: "Flere ulemper enn fordeler ved gjestearbeiderne": "Det foreligger ingen analyse av behovet for fremmedarbeidere i Norge. Følgelig har myndighetene heller ikke retningslinjer i dette spørsmålet som er dekkende for dagens situasjon".