30-åringenes livsholdning: En kulturkrise? 

DAGBLADETS HELGEMAGASIN - lørdag 14. 12. 2002
Av: TONE RØNNING

De prioriterer frihet framfor hus, barn og jobb. De blir aldri voksne, enda de har passert tredve.


NORSK GALLUP og trendbyrået Bengal Consulting kategoriserte i sommer norsk ungdom til å være i alderen 15 til 35 år, etter en omfattende holdningsundersøkelse.

Dagens ungdomstid er forskjøvet med ti år i forhold til foreldregenerasjonen, som fikk unger i tjueåra. De unge voksne venter gjerne med å stifte familie til de har passert 30. De må bare backpacke litt først, si «been there, done that» - og kanskje skifte utdanning. Mange lever singellivet, har et par samboerskap og fem-seks jobber bak seg, og har små utsikter til gullklokka.

- Du går rundt og shopper alt mulig, så hvorfor ikke shoppe utdanning og personlighet? spør sosiolog Terje Isachsen i Bengal Consulting.
- Flere hopper fra utdanning til utdanning, og er halvveis inne i jobblivet. Studenttilværelsen blir den dominerende kulturelle livsformen. Plutselig en dag våkner de og er førti - og alvorlig stressa, sier han.

- 20- til 30-årsalderen har erstattet tenåringstida som den sentrale ungdomstida, sier Ivar Frønes, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Sammen med kona, sosiologen Ragnhild Brusdal, seniorforsker ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), har han skrevet boka «På sporet av den nye tid». Den viser blant annet hvordan utdanningsrevolusjonen virker inn på og forandrer livene til de unge voksne.

- Før var du ungdom når du var tenåring - etter fylte toogtjue var ungdomstida over. Tenåringstida var en vimse- og rotefase, en ventefase. De unge ventet på å bli voksne. Den gangen var man ikke singel, for man er ikke singel som attenåring. Det blir man når man er gammel nok til å være etablert. Nå som ungdomstidas høydepunkt er 24-28-årsalderen, blir hele ideen om hva som er ungdomstid og hva man da skal gjøre, forandret. Du skal backpacke, bo i utlandet og oppleve - det hele på tvers av utdanningsreformen som tar sikte på å lose studentene raskt gjennom høyere utdanning uten opplevelser utenfor Blindern, sier Ivar Frønes.
I stedet for å stifte familie og slå seg til ro, føler mange av de unge voksne at de heller må oppleve verden og seg selv.
- Lokket av singelserier og Lonely Planet legger mange ut på den klassiske dannelsesreisen, den som før bare var forbeholdt overklassen. De unge voksne har intense visjoner om hva livet skal inneholde. De skal ikke lenger bare ha en trygg jobb, men det skal være selvrealisering og mening. 20-30-årsfasen er blitt en global dannelsesfase som en konsekvens av velstand og sein etablering, sier Ivar Frønes.
(...)

«KRISEN KOMMER I 30-ÅRA,» rapporterte VGs utsendte i London i sommer. En britisk undersøkelse viste at 33 prosent av de spurte mellom 31 og 40 år medgikk at de hadde kommet til et krisepunkt i livet. De følte at de ikke hadde gjort nok ut av de mulighetene livet byr på.
- Vi ser at terskelen for å søke psykolog og legehjelp er lavere nå enn før i aldersgruppa 28-40, sier Fredrik Ulrik Malt, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalet. Han mener denne gruppa sprenger helsevesenets kapasitet på lege- og psykologtjenester.
- De har høye ytelseskrav til seg selv. De bruker mye krefter på å posisjonere seg i forhold til andre, bygge sitt eget image. Selvfølelsen er knyttet opp til anerkjennelse fra andre. Dette fører til at de er ekstremt sårbare for kritikk. Noe de takler dårlig. Vi merker en økende forekomst av sosial angst og lettere depresjoner i denne aldersgruppa. Det er et misforhold mellom kravene de har til seg selv, og hva de faktisk får til.
Malt forklarer dette med at denne aldersgruppa i høy grad vektlegger egenutvikling og individualisme.

- Mestringsevnen deres er ikke optimal, og når den faller, faller også toleranseevnen for stress og belastninger. Dette blir en negativ sirkel som igjen fører til angst, depresjoner og fallende selvfølelse. De skjønner ikke at det beste for selvfølelsen er noen som er glad i deg over tid - akkurat som du er. Mange lever alene, eller med samboere som kommer og går. Mennesket er ikke skapt til å være alene, de bruker psykologen som erstatning for en stabil kjæreste.
(..)

I DANMARK ER ANTIDEPRESSIVER den mest solgte medisinen til denne aldersgruppa, ved siden av hverdagsmedisin som p-piller og astmamedisin. I Norge er det ennå ingen som har foretatt slike kartlegginger. Berlingske Tidende viet to helsider på 30-årsgenerasjonen de kaller «de frie enere», «frihetsjunkier» og «uoppdagede supertalenter». Ifølge avisa kjennetegnes de ved at de jakter på friheten for enhver pris, uten å se at det nettopp er jakten på frihet som skaper frustrasjon hos mange. Danske forskere forklarer dette med at de er vokst opp i et samfunn uten fundamentale problemer. Gjennom hele oppveksten har de fått høre at de kan alt. De er en generasjon overbevist om at de alle har potensial til å bli noe virkelig stort. Da kan fallhøyden lett bli stor.

(..)
30-ÅRSLIVET ER BLITT UNDERHOLDNING.

Lege og teaterstudent: Geir Helge Roaas (32) bestemte seg for å prøve skuespilleryrket da han var nyutdannet lege. - Det verste må være å brenne inne, mener han. 30-årsgenerasjonen ser på seg selv på fjernsynet. «Friends» ruller på TV 2, britiske «Kalde føtter» samlet 30-åringene rundt TV-ruta i vår, nå ser vi «Våre små hemmeligheter» på NRK. Fortsatt ruller «Ally McBeal», og «Seinfeld» er det alltid mulig å zappe til.
- 30-årsgenerasjonen er kjøpesterk. De har ennå ikke stiftet familie og har høyt forbruksmønster.
Logikken i kommersielt fjernsyn dreier seg ikke om høy rating, men at ratingen er riktig , sier Helge Rønning, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, som forklaring på de mange 30-årsseriene som ruller over fjernsynet.

- Dessuten er de ofte laget av kreative folk i mediebransjen som lager serier om seg selv. Den psykologiske årsaken til at seriene er blitt så populære, er jo at folk sitter i sin egen stue og ser på speilbilder av seg selv. Kanskje flørter de litt med den de ser serien sammen med for å se om denne gjør seg samme refleksjoner og nikker gjenkjennende. De blir aldri voksne, de spiller ulike roller, og har ingen fast identitet. Ally McBeal opptrer som smart advokat i det ene øyeblikket, for å være ei tenåringsjente i det neste. Eller sjekke på byen. Temaet i disse seriene er rollespillet. Det får en dramatisk, komisk effekt når rollene kolliderer, forklarer Helge Rønning.