Asylsøkere kostet 5,5 milliarder

 

Den rekordhøye tilstrømningen av asylsøkere kostet den norske stat i fjor til sammen 5,5 milliarder kroner.

HALVOR TJØNN Aftenposten 29.05.02



Høy regning. Dette tallet er kvalitetssikret. Det vil si at det er basert på sikre opplysninger om hva det faktisk kostet å motta asylsøkere, ha dem boende i mottak, sende ut personer som fikk avslag og endelig å bosette dem som fikk opphold i Norge, sier statssekretæren i Kommunaldepartementet, Kristin Ørmen Johnsen, til Aftenposten.

Ifølge statssekretær Ørmen Johnsen er de samlede utgifter på 5,5 milliarder en god del høyere enn hva som har vært tilfelle i tidligere år. Å sammenligne med 2000 er imidlertid vanskelig, ettersom det ikke foreligger denne typen opplysninger for det året. At utgiftene var såvidt høye i fjor, har naturligvis sammenheng med at tilstrømningen av asylsøkere var rekordhøy.


- Jeg vil i denne sammenheng gjerne få understreke at det ikke her er snakk om noe innvandrerregnskap. Kostnadene innbefatter alle de utgifter Staten hadde i fjor i forbindelse med hele asyl- og flyktningesektoren. Men det sier ikke noe om hvor mange penger denne sektoren faktisk betalte tilbake til det norske samfunn. Jeg vil her spesielt trekke frem alle de arbeidsplasser som etter hvert er opprettet innenfor flyktninge- og asylsøkersektoren. Alle som er ansatt på dette feltet betaler for eksempel skatt til det norske samfunn, understreker Ørmen Johnsen.

- Et annet forhold jeg vil trekke frem, er de i alt 134 mottak fordelt over hele landet, fra nord til sør. Mange av disse mottakene ligger ute i distriktene og gir arbeidsplasser der de befinner seg, sier hun.

- Men 5,5 milliarder er unektelig mange penger og vel en belastning på et anstrengt statsbudsjett der det er om å gjøre å holde kostnadene under kontroll?

- Ja, det er klart at det er veldig mange penger. Men jeg vil understreke at det i dag ikke er noe europeisk land som unngår forholdsvis store uttellinger på denne sektoren. Vi har her i Norge ikke lagt oss på et høyere kostnadsnivå enn i Danmark og Sverige, snarere tvert i mot, slår hun fast.

Etter hva Aftenposten får opplyst på annet hold, er den største utgiftspost i forbindelse med asyl-sektoren bosetning av flyktninger i kommunene. Når en flyktning bosettes, mottar vedkommende kommune et tilskudd på 375 000 kroner. Dette tilskuddet betales også når den bosatte flyktningens familie kommer til Norge.

Driften av asylmottakene er heller ikke billig: En plass i et asylmottak koster 103 000 kroner på årsbasis.

I fjor kom det til sammen 14 782 asylsøkere til Norge. Av dem fikk 4036 opphold på humanitært grunnlag, mens 292 fikk politisk asyl. I år har myndighetene regnet med at det skal komme cirka 18 000 asylsøkere til riket.

- Vi forsøker å få ned tallet på ubegrunnede asylsøkere, og vi kan de siste par månedene konstatere at tallet stabiliseres. Derfor er det begrunnet håp om at vi kan komme under tallet på 18 000 asylsøkere som det ble kalkulert med for en tid tilbake, kommenterer Kristin Ørmen Johnsen.

Jfr. Flere smugles til Norge
     Menneskesmuglerliga styrt fra Oslo
     Dansk innvandrerregnskap
     Dyr asylpolitikk - forteller den noe om norsk samtidskultur?
     De dumsnille