Narkotikautviklingen - administrative eller kulturelle forklaringer ?

Klassekampen gir en oppsummering av norsk narkotikapolitkk, signert Av Astrid S. Dypvik og Tuva Raanes 1.8.02. Artikkelen står dermed i en kontrast til utspill fra en del kjendiser og andre som med grammofonplatens forutsigbarhet sier at vi må liberlisere og liberalisere for å løse både rusproblemer og livsstilsproblemer.

Avisen referer til intervuer med Knut T. Reinås og Helge Waal, som fokuserer på juristenes reaksjoner og på helsevesenets innsats for å bremse narkotikadflommen til vårt land. Derimot er det ingen av de to som kommer inn på de kulturelle forklaringer på rusutviklingen - ungdomsidealene med stadig å skulle ha sterke følelser og å føle seg "high", kombinert med en manglende støtte for forpliktende livsinnsats for større idealer og evne til å tåle utfordringer og motgang. Ingen av de to kommer heller inn på den slappe grensekontrollen og nedbyggingen av politiets autoritet som en forklaring på den utvikling som har skjedd.

Likevel kan de være verdt å lytte til.
- Sverige har færre narkomane enn oss, og har i alle år hatt ein meir restriktiv narkotikapolitikk, seier for eksempel Knut T. Reinås i rusmiddeletaten  Oslo i intervjuet med KK..

Intervjuet har tittel:
Restriktiv line hjelper

"Talet på aktive injiserande stoffbrukarar er dobla mellom 1990 og 1999. Oslo har fleire overdosedødsfall enn nokon annan europeisk storby i høve til folketalet. Norsk narkotikapolitikk, og spesielt målet om ein narkotikafritt samfunn, den sokalla «nullvisjonen», møter krass kritikk.

Knut T. Reinås i Rusmiddeletaten i Oslo har vore prosjektleiar for ein rapport som samanliknar overdosedødsfall i europeiske storbyar. Reinås er også leiar i Forbundet mot rusgift. Han åtvarar mot å tru at ei meir liberal linje i narkotikapolitikken vil gjera problema mindre.

Reinås syner til at den norske narkotikapolitikken var langt strengare for tjue år sidan, og då var det langt færre brukarar. Sidan 1990 har den norske narkotikapolitikken vorte meir liberal, meiner han

- Straffeutmålinga for narkotikabrotsverk er lågare. Lovene er dei same som for ti år sidan, men det er etablert ein annan rettspraksis, seier han. Reinås syner også til at den norske narkotikapolitikken har fått element av skadereduksjonsline.
[...]

- Toppane kjem på ulike tidspunkt. Då Frankfurt hadde sin topp, låg Oslo på omlag 30. Ein må sjå på narkotika som ein epidemi, der utbrota kjem på ulike tidspunkt, seier han.

Reinås påpeikar at overdosetala i Oslo ser ut til å vera på tur ned no. I 1998 døydde 134 av overdose, i fjor var talet på 125 og hittil i år har 32 døydd av overdose. Overdosetoppar vert gjerne fylgje av periodar med aktiv politikk for å førebyggja, noko som igjen senker tala, meiner Reinås.

- Eit viktig poeng er at auka tilgjenge fører til fleire dødsfall. Undersøkingar gjorte av sprøytebussen i 2000 synte at det er misbrukarar som tek mellom 7-10 injeksjonar kvar dag. Det er langt meir enn kva ein treng for å halda abstinensane unna. Konklusjonen er at narkomane brukar det dei får tak i. Fleire injeksjonar aukar overdosefaren, seier Reinås.

I Frankfurt er talet på overdosar gått ned, nyrekrutteringa til miljøet har stoppa opp og fleire tunge narkomane har kome i arbeid.
[...]
I Frankfurt samarbeidde politiet og helsevesenet om ei tettare oppfylgjing av dei narkomane, arbeidskontoret var og med for å hjelpa folk inn på arbeidsmarknaden. Frankfurt hadde eit miljø som var mykje likt Plata i Oslo, men det vart stengt, og politiet slo hardt ned på synleg narkosal og misbruk i sentrum.

- Dette er årsaken til den minka rekrutteringa, meiner Reinås.

- Metadon er ein siste viktig faktor. Metadonen demper suget etter narkotika og reduserer marknaden og sprøytebruken, seier Knut T. Reinås.


- I Norge har vi hatt en tendens til å frata folk ansvar for eget liv. Dette er en diskriminerende holdning, sier Waal.

Helge Waal er ikke for en liberalisering av narkotikapolitikken, men en dekriminalisering.
- Vi er i en bevegelse generelt mot en liberalisering av rusgifter. En lettvint tilgang av vin og brennevin ser ut til å være målsettingen for både politikere og media. Dette får selvfølgelig konsekvenser for andre typer rusmidler. Jeg mener det bør bli et klarere skille mellom stoffets egenart og skadeligheten. Det bør bli slik at man får strengere straff etter hvor farlig stoffet er, sier Waal. At Norge har hatt en spesielt dårlig politik, vil han ikke gå med på.

- Ingen land har hatt en vellykket narkotikapolitikk. Norge fikk problemene senere. Amsterdam hadde sin overdosetopp på 1980-tallet og Frankfurt hadde en topp på begynnelsen av 1990-tallet. Helge Waal mener likevel Norge har litt å lære fra tyskerne.

- I Frankfurt stengte de det som i Oslo kalles Plata. Dessuten innførte de en samværsordning, hvor politiet sendte folk til sine respektive hjemsteder. En annet element i Frankfurt-modellen er av de innførte en lav terskel for metadonutdeling og leve og væresteder, sier Waal. Han har likevel liten tro på at Norge vil finne en gylden middelvei for narkotikapolitikken.

- Norge gjør vel som vi pleier. Går fra den ene ytterligheten til den andre. Det er vel fare for at vi vil gå i retning av en ukritisk og usystematisk liberalisering av narkotika, mener Helge Waal.

Jfr. Er økt liberalisering løsningen på liberal utglidning ?
      Rusutvikling og kulturutglidning
      Ungdomsfylla - kultursvikt?