Nye toner ?
Lenge har
"antirasist" vært et hedersord i medieverdenen, ikke bare blant
kommentatorer på "venstresida", men i hele det etablerte mediemiljøet.
På denne bakgrunn må det sies å være nye toner når Dagbladet gir to siders
plass til en artikkel av Farana Rehman, Shabana Rehmans søster, der hun blant
annet sier: "Antirasister har sikkert sine grunner til å rettferdiggjøre
dette. Men den tankegangen sprer gift i de unges sinn".
En stolt
pakistaner
av Farhana Rehman Dagbladet Torsdag 21. mars 2002
AFTENPOSTENS journalist Inger Anne Olsen etterlyser samfunnskritikk fra det
muslimske miljøet i Norge. Samfunnskritikk fra dem som er født som muslimer,
som har merket skamfølelsen på kroppen, og sier sin mening om hva slags
samfunn de ønsker. Hva de synes en ung muslim kan tillate seg, i ekteskap,
utenfor ekteskap, i klesdrakt, i levemåte, i samfunnslivet?
Dessverre, Inger Anne Olsen. Du ber oss om det umulige. For en som kaller seg
muslim, må også godta det som står i den muslimske lære. Koranen forlanger
av oss å godta undertrykkelse fordi den er stemplet av Allahs hånd.
Men betyr det at det ikke finnes folk blant dem som er født inn i en religion,
som har merket en motstand i sin samvittighet og i sitt intellekt? Motstand mot
den fornærmelsen mannsdominansen i religionen og kulturen påfører oss?
JO DA, DET FINNES haugevis av oss som har merket denne råttenskapen på egen
kropp. Og på våre nærmeste. Vi har sett hvordan mannsdominansen i Islam og i
kultur har tært på samholdet i familien, samholdet mellom bror og søster, mor
og far, far og datter, kvinner og kvinner, menn og menn.
Men det mannsdominerte muslimske miljøet i Norge setter en effektiv stopper for
samfunnskritikken. Med vold, utstøtelse og mobbing. Hvis dette ikke tar knekken
på dem som føler seg fornærmet, blir de i tillegg møtt av de såkalte
intellektuelle ressurssterke innvandrere som i sin naivitet lærer barna at de
hvite ikke er til å stole på, lærer barna at de hvite aldri kan se oss mørke
som likeverdige.
Antirasister har sikkert sine grunner til å rettferdiggjøre dette. Men den
tankegangen sprer gift i de unges sinn. Og bidrar til å ta motet fra dem til å
gjøre opprør mot undertrykking i miljøene. Fordi unge ser seg selv som ofre
og de hvite som overgripere.
[...]
Hvis vi ikke tar dette alvorlig, gir vi grønt lys til hatet og vil aldri greie
å bygge opp tillit til hverandre. Stå på, Shabana! Vi er stolte av deg. Vi er
deg takknemlige for at du har brukt så mye av din tid og dine krefter på noe
som vi har stanget hodene våre mot i årevis. Vi hadde mistet håpet.