Tilbake til forsiden

Valgerd Svarstad Haugland har et dilemma. Hun vil gjerne gi kirken hun er vokst opp med mer frihet til å styre selv. Samtidig er hun usikker på konsekvensene.
- Jeg er redd vi kan gi fra oss for mye ved å oppløse statskirkeordningen. Jeg frykter at et skille mellom stat og kirke kan føre til en oppsplitting i mange
kirkesamfunn. Og jeg tror konsekvensen blir at mange nordmenn blir kirkeløse, sier statsråden, men ansvaret for å gjennomføre eventuelle endringer.

Frykter tap
Hun frykter at en kirke som ikke lenger er statskirke taper noe av dagens brede kontakt med folket.
- Ja, jeg er redd for det. Og derfor holder jeg litt tilbake. Tenk på dåpsopplæring og konfirmasjon, tenk på biskopens brede kontaktflate ved visitas. Tenk på alle naturlige møtepunkt mellom kirken og folket. Vi har såpass mange kirkelige konflikter. Hvis vi får en oppløsning av statskirken, vil mange av disse møtepunktene falle bort og det er mange som kanskje ikke ser seg tjent med å være med i denne kirken.
Hun godtar heller ikke uten videre argumentet om at det nå er så mange livssyn i Norge at det er feil å stille det største trossamfunnet i en særklasse.
- Vi har en tusenårig tradisjon her i landet. Den skal vi ikke kimse med, selv om det kommer noen nye til landet, sier hun.
Var det opp til henne, kunne hun tenkt seg en løsning som ville gitt kirken større frihet, men som samtidig sørget for at resten av statskirkeordingen blir beholdt.
- For meg er det den ideelle løsningen.
- Hva vil du beholde med dagens statskirke?
- Det meste, unntatt utnevningsretten av biskoper og proster, sier kirkeministeren.
Det skal holde hardt for henne å få ønsket oppfylt. En slik løsning avvises fra de fleste andre hold, fra representanter i regjeringspartneren Høyre til lederen i Kirkerådets kirke/stat-utvalg, Trond Bakkevig.

Lettere forvirret
Svarstad Haugland er spent på konklusjonene til kirke/stat-utvalget, som kommer i begynnelsen av mars. Hun synes signalene har spriket.
- Slike signaler gjør en lettere forvirret, sier statsråden.
Før statsråden får utvalgets forslag på bordet, og Kirkemøtets første konklusjoner til høsten, vil hun være avventende med å mene for mye. Ikke minst fordi hun ikke har tenkt nøye nok gjennom alle problemstillingene ennå.
- Jeg har flere spørsmål enn svar, sier hun.
Svarstad Haugland tror det er realistisk med endringer først etter 2010-2012.
Men hun vil sette prosessen raskt i gang. Hun vil opprette et offentlig kirke/stat-utvalg etter høstens kirkemøte.
- Dersom behandlingen ikke er ferdig i kirkelige organer, får vi heller ha en parallell prosess. Jeg ser ikke noe stort problem med det.
Regjeringen må få tid til å fremme grunnlovsforslag dersom det skal foretas vedtak i de neste to stortingsperiodene. Hvis ikke kan de mulige endringer bli utsatt i fire år til.
- Hvor viktig er det at KrF er med i regjeringen som styrer denne prosessen?
- Det er viktig at de som gjør dette, har et oppriktig engasjement for kirkens ve og vel, svarer kirkestatsråden og KrF-lederen.

Knapp seier
De fleste har tatt det for gitt at Kristelig Folkeparti vil gå inn for å skille kirke og stat. På landsmøtet i fjor vant ledelsen en knapp seier etter hard kamp med forslaget om å vente med å kreve et skille til kirken selv hadde konkludert.
- Det er ikke sikkert temperaturen er så høy neste gang. Det kommer an på hvem som er kirkeminister, sier hun.
Hun mener Aps kirkepolitikk de siste årene, med Trond Giske i spissen, har vært det som har provosert så mange i KrF til å stemme for å oppløse statskirken.
Hun tviler også på om KrF og Ap klarer å bli enige i denne saken. Alliansen mellom de to partiene gav mange kirkekompromisser på 90-tallet. Men det gjelder ikke i denne saken, i hvert fall ikke med dagens klima mellom de to partiene.
- Jeg tror ikke det er lett å skape konsensus med Ap. Vi trenger lang tid i denne saken. Vi er der Sverige var for 10-15 år siden.