Når sannheten blir ubehagelig

Av Kripos- sjef Arne Huuse, Aftenpostens kronikk 01.07.03


DET HAR DE SISTE ÅRENE vært en dramatisk økning av antall personer som søker asyl her i landet. I 2002 kom det 17 575 asylsøkere til Norge. Dette er en tidobling på åtte år og fører Norge opp på en annenplass av 37 land i FNs statistikk over antall asylsøkere pr. 1000 innbyggere. Etter UDIs vedtak å dømme har de fleste asylsøkere til Norge intet reelt beskyttelsesbehov. Økonomiske og andre motiver viser seg ofte å ligge til grunn, herunder kriminelle. Jeg presiserte i mitt intervju i Dagbladet at de fleste innvandrere og utlendinger som oppholder seg i Norge, følger samfunnets normer og regler. Vi ser imidlertid altfor mange eksempler på det motsatte, og det er altså denne gruppen av personer jeg knytter mine synspunkter til.

FOR Å FÅ EN VISS OVERSIKT over kriminalitet som er begått av asylsøkere, ba Kripos for to år siden UDI om å få oversendt lister over personer som var ankommet Norge som asylsøkere. Vi tok for oss asylsøkere fra Russland, Romania og Somalia. Listene er senere blitt søkt opp mot politiets straffesaksregister (STRASAK) for å ta rede på om noen av disse personene etter at de kom til Norge var blitt anmeldt for lovbrudd begått her i landet. Hensikten var at UDI lettere skulle kunne prioritere den forvaltningsmessige behandlingen av disse asylsøknadene.

I 2000 meldte det seg 397 asylsøkere over den kriminelle lavalder (15 år) fra Russland. Året etter konstaterte Kripos at 132 av disse - eller 33 prosent - var anmeldt for straffbare forhold i Norge.

Av de 151 rumenske asylsøkerne over 15 år som søkte opphold i Norge i 2001, ble 40 - eller 26 prosent - registrert for anmeldte forhold i løpet av ett år. Anmeldelsene gjaldt blant annet brudd på utlendingsloven, bilbrukstyveri, grovt tyveri, bedrageri, vold mot offentlig tjenestemann og forsøk på drap. Det skal tilføyes at fire av de kriminelle rumenerne, som er i familie, tilsammen sto registrert med hele 373 anmeldelser.

I 2001 søkte 860 personer over 15 år fra Somalia om politisk asyl i Norge. Av disse ble 56 personer - eller 6,5 prosent - registrert med ett eller flere straffbare forhold, herunder forsøk på drap, brudd på utlendingsloven, skadeverk, trusler, voldtekt, vold mot offentlig tjenestemann, seksuell omgang med mindreårige og narkotikakriminalitet. Av 56 saker som gjaldt somaliske asylsøkere, var 22 voldsanmeldelser.

Som det vil fremgå, gjaldt undersøkelsene kun utvalgte grupper og forhold som ligger noe tilbake i tid. Sammenholdt med annen oppdatert informasjon, mener jeg likevel å ha belegg for å hevde at en ikke uvesentlig del av dem som hvert år søker asyl i Norge, bevisst utnytter asylinstituttet for å begå kriminalitet. Den kriminaliteten det her vises til, er i seg selv ikke bare samfunnsskadelig, men bidrar også til å uthule og undergrave asylinstituttet og på den måten ødelegge for de nærmere 20 millioner flyktninger i verden som har et reelt beskyttelsesbehov. Denne uthulingen av et menneskerettslig sett svært viktig institutt bør bekymre de frivillige og offentlige organer som skal ivareta de genuine asylsøkeres interesse.

DET ER ET FAKTUM at kriminalitetsbildet i Norge har forandret seg radikalt i løpet av de siste ti årene. Vi har fått en betydelig internasjonalisering av den grove og alvorlige kriminaliteten. Ikke-vestlige utlendinger er dessverre delaktige i denne utviklingen. Innenfor enkelte områder er dette svært tydelig:
Narkotika

I de største sakene som gjelder innførsel av narkotika hittil i år (heroin og amfetamin), er et tyvetall personer siktet. Én av disse er norsk. Resten er utenlandske borgere (etniske albanere, kurdere, bosniere og litauere). Herointrafikken inn i Norge har så langt politiet kjenner til, de siste årene vært styrt av kriminelle nettverk av utlendinger eller personer med utenlandsk opprinnelse. Det er mer sjelden at etniske nordmenn knyttes til alvorlige saker som gjelder organisert innførsel av store kvanta narkotiske stoffer.

En oversikt over siktelser i de groveste narkotikaforbrytelsene (straffelovens paragraf 162 tredje ledd) i 1994, viser at mens etniske nordmenn var siktet i 80 prosent av sakene, hadde utlendinger (inkludert tidligere utlendinger med norsk statsborgerskap) kun en andel på 20 prosent av sakene. Dette bildet er i dag det motsatte. Hittil i år står sistnevnte kategori for 75 prosent av siktelsene og etniske nordmenn for 25 prosent.

I perioden fra september 2001 til april 2003 gjorde politiet og tollvesenet 29 store narkotikabeslag i Norge hvor kriminelle litauere sto bak. I Sverige gjorde man i samme periode 18 beslag som med sikkerhet skulle til Norge.

DRAPSSTATISTIKKEN for 2001, 2002 og hittil i år viser at nærmere 27 prosent av de domfelte/siktede er utlendinger eller norske borgere med utenlandsk opprinnelse. Den samlede innvandrerbefolkningen i Norge tilsvarer til sammenligning omtrent syv prosent av befolkningen. Dette forholdstallet tilsier at utlendinger og norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse er seks-syv ganger oftere domfelt/siktet for drap sammenlignet med etniske nordmenn.

Registrerte anmeldelser for voldtekt og voldtektsforsøk viser en enda høyere andel utlendinger (inkludert norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse). Hittil i år er 51 prosent av anmeldelsene for denne type forbrytelser knyttet til sistnevnte gruppe, mot 36 prosent i fjor og 46 prosent i 2001. Når det gjelder siktelser for grove legemsbeskadigelser, er tallene også bekymringsfulle. Personer med utenlandsk opprinnelse står bak ca. 40 prosent av anmeldelsene for grov legemsbeskadigelse de siste tre årene. Menneskesmugling

I 2002 ble det registrert 61 menneskesmuglingssaker. 73 personer fra 25 forskjellige land ble pågrepet og siktet for menneskesmugling i Norge i løpet av 2002. Tallet inkluderer 11 norske borgere, men samtlige hadde annen etnisk opprinnelse. Til dags dato har 363 personer vært siktet for menneskesmugling i Norge. Av disse var kun fem av de siktede etniske nordmenn - eller 1,4 prosent.
Manglende reisedokumenter

Ni av ti personer som melder seg for politiet for å søke asyl, mangler identitetspapirer. Politiet vet altså ikke hvem de er eller hvor de kommer fra. Ved utveksling og sammenligning av fingeravtrykk med andre land har vi de senere årene avslørt at flere tusen asylsøkere seiler under falsk flagg. Bare i fjor avslørte Kripos at 5051 asylsøkere allerede hadde søkt asyl i et annet land og da i mange tilfeller under et annet navn. Politiets sikkerhetstjeneste har uttrykt bekymring for dette ut fra et sikkerhetsperspektiv. Kripos deler bekymringen. Når politiet har gjennomført kontroller i grensenære områder, viser det seg imidlertid at seks av 10 faktisk kan fremvise ID-papirer.

KRIPOS HAR HOLDEPUNKTER for å si at 80 prosent av all illegal innvandring til Norge skjer via landeveien fra Sverige og inn i Østlandsområdet, og at det oftest dreier seg om organisert menneskesmugling. Vi mener at et viktig tiltak for å få bukt med illegal innvandring og grensekryssende kriminalitet begått av kriminelle utlendinger, er å øke kontrolltiltakene i grensenære områder. Det er grunn til å tro at slik kontroll vil virke preventivt på kriminelle som har til hensikt å komme til Norge for å begå straffbare handlinger.

Dernest må det gå raskere å få utvist kriminelle utlendinger, noe statsråden selv erkjenner i fredagens utgave av Aftenposten. Videre mener jeg det er viktig å legge visse bevegelseshindringer på de søkere som ikke har et reelt asylbehov. Det er min overbevisning at tiltak av denne typen vil gi et positivt resultat som videre vil bidra til å minske fremmedfrykt og rasisme i Norge samt styrke befolkningens tillit til asylinstituttet.

For å demme opp for strømmen av kriminelle og ikke reelle asylsøkere bør, som allerede fremhevet, politiets grensenære kontroll intensiveres betraktelig. Likeledes bør praksis, og om nødvendig, dagens regelverk endres for å sikre en bedre informasjonsflyt fra UDI til politiet. Gjennom avhør vil det fremkomme opplysninger som sammenholdt med annen informasjon kan sette politiet bedre i stand til å avdekke og ikke minst forebygge den organiserte menneskesmuglingen.

At vi fremdeles ikke har anledning til å søke fingeravtrykk som vi finner på åsteder hvor en forbrytelse er begått, opp mot registeret for asylsøkere, er ganske uforståelig.

JEG ER AV ENKELTE blitt kritisert for å komme med et politisk og fremmedfiendtlig utspill. Det var ikke min mening. Derimot har jeg tillatt meg å komme med politifaglige opplysninger om hvordan strømmen av utlendinger hit til landet over tid har satt sitt preg på kriminalitetsutviklingen.

At jeg i forrige uke tillot meg å sette fokus på noe som jeg oppfatter som en stor kriminalpolitisk utfordring, synes å ha medført at jeg er blitt stemplet som fremmedfiendtlig, i alle fall av Dagbladet. Etter mitt skjønn er det min rett og plikt som sjef for Kripos å frembringe det faktagrunnlag som politikken burde ta hensyn til. Det er nettopp den grove og alvorlige kriminalitet som begås av utlendinger, som lett skaper fremmedfrykt.

Spørsmålet blir da om vi bare skal skjule den ubehagelige virkelighet og derved indirekte akseptere en kriminalitetsutvikling her i landet hvor utlendinger fortsatt skal stå for en uforholdsmessig stor andel av visse typer grove forbrytelser.