Gode formål - gale følger: Innvandrere og kriminalitet

 

Avslutningen av artikkelen:
"Innvandrere og den registrerte kriminaliteten",
hentet fra antologien GODE FORMÅL - GALE FØLGER?
Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk, Cappelen Akademisk Forlag 2003
Av Pål Frogner (Forsker på Politihøgskolen i Oslo)

[...]
Er innvandrere overrepresentert når det gjelder den registrerte kriminaliteten?. Innvandrere vil i denne sammenheng utgjøre en svært differensiert gruppe, ettersom den omfatter folk som kommer fra hele verden. Det eneste som gjør dem til en "gruppe" er det enkle faktum at de ikke har norsk opprinnelse.

Det kan være grunn til å presisere spørsmålet ved å dele innvandrerbefolkningen inn i fire hovedgrupper etter "landsbakgrunn", som statistikerne kaller det. Vi kan forsøke å nyansere spørsmålet ved å dele innvandrerbefolkningen inn fire store grupper:

Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør - Amerika, (eller den tredje verden).
Innvandrere fra Øst - Europa og Russland.
Innvandrere fra Vest - Europa, Nord - Amerika og Stillehavsområdet.
Innvandrere fra andre nordiske land.

Etter en slik inndeling kan vi stille spørsmålet vårt en gang til: Er innvandrere mer kriminelle enn nordmenn? Man kan argumentere for at at svaret er ja, dersom vi tar utgangspunkt i den registerte kriminaliteten (for eksempel siktede) og dersom vi snakker om innvandrere fra den tredje verden ( Asia, Afrika og Sør-Amerika) eller innvandrere fra Øst-Europa. Ser vi derimot på personer som har innvandret til Norge fra Vest-Europa, Nord-Amerika og Stillehavsområdet og stiller det samme spørsmålet, er det rimelig sikkert at vi kan komme ut med et stikk motsatt svar, nemlig at de er sjeldnere registret for kriminalitet i Norge enn personer med norsk opprinnelse er. Når det gjelder innvandrere fra våre nære naboland, ser det ut til at skandinaviske innvandrere verken er over- eller underrepresentert i forhold til nordmenn.
[...]

For å gjøre tallene lettere sammenliknbare, laget man en kriminalitesfrekvens som viste antallet siktede per 1000 person. For hver 1000 innvandret person var det 24 som ble siktet for ett eller flere lovbrudd. Ser vi på totalbefolkningen (både innvandrere og nordmenn) var det 17 per 1000 som ble siktet. Til sammenlikning var det 16 siktede per 1000 i den norske befolkningen. Overrepresentasjon for innvandrere som kategori var altså tydelig.

Ser vi på landsbakgrunnen, blir variasjonene enda tydelige: Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har en kriminalitesfrekvens på hele 33 per 1000. Innvandrere fra Øst-Europa har en kriminalitesfrekvens på 26 per 1000. Innvandrere fra Norden har en kriminalitesfrekvens som er lik totalbefolkningens, altså 17 per 1000. Vest-Europeere oppviser en lavere kriminalitesfrekvens med 14 per 1000, mens folk fra Nord-Amerika og fra Stillehavsområdet er representert med 7 per 1000. (Disse personene utgjorde bare beskjedne 2 prosent av alle siktede innvandrere, eller 86 personer av et totalt antall siktede på rundt 70 000 i 1993.)

De fleste siktede innvandrere kom fra det som man for enkelthets skyld kan kalle den tredje verden. Til sammen utgjorde disse nesten to tredjedeler av alle siktede innvandrere (62 %), mens de på dette tidspunktet bare utgjorde litt over halvparten av den totale innvandrerbefolkningen i Norge. Kåre Vassenden gjentok en liknende undersøkelse på siktede personer i 1995 (Vassenden 1997), og han fant tilnærmet helt identiske tall når det gjelder kriminalitetsfrekvensen for siktede innvandrere og totalbefolkningen. I Vassendens undersøkelse - som altså ble foretatt tre år etter Hasslunds - er andelen siktede innvandrere fra den tredje verden også to tredjedeler av alle siktede ( 64 %). Innvandrere med bakgrunn fra Norden, Vest - Europa og Nord - Amerika har gått litt ned, mens innvandre fra den tredje verden og Øst-Europa har de samme kriminalitesfrekvensene som tre år tidligere. De to undersøkelsene viser altså et meget konsistent bilde.

Omfanget, i form av kriminalitesfrekvenser, gir bare en del av bildet. Det er også viktig å se på hvilke typer av lovbrudd innvandrere er overrepresentert og underrepresentert i. De to nevnte undersøkelsene er svært samstemme. Både Hasslund og Vassenden finner at innvandrere er overrepresentert når det gjelder flere alvorlige forbrytelser. Spesielt gjelder dette grov narkotikakriminalitet, men også butikktyverier og naskerier, som ikke er en forbrytelse men en forseelse. Også når det gjelder voldskriminalitet er det en klar overrepresentasjon: dette gjelder både voldteksforsøk og drapsforsøk. Derimot er innvandrere som gruppe underrepresenteret når det gjelder overtredelser av trafikkloven og også når det gjelder registrerte vinningsforbrytelser samlet sett. Unntaket er butikktyverier og naskerier.

I en liknende undersøkelse i Sverige (Ahlberg 1996) finner man også en klar overrepresentasjon når det gjelder andelen innvandrere i forhold til den registerte kriminaliteten. Selv om det kontrolleres for de viktige variablene kjønn, alder og bosted , så endres ikke dette bildet nevneverdig. Jahn Ahlbergs undersøkelse Invandreres och invandrares barns brotslighet. En statistisk analys, konkluderte generelt med at innvandrerbefolkningen var overrepresentert når det gjaldt kriminalitet.

En debatt styrt av følelser
Innvandrerdebatten er en debatt som i stor grad er styrt av følelser. Det gjelder også debatten om kring kriminalitet og kriminalpolitikk.. Slår vi disse begrepene sammen (kriminalitet + innvandrer), blir det svært vanskelig for mange! Det blir for følsomt. Det blir for vondt!

Innvandringsdebatten er i seg selv knyttet til følelser. Mange ser på innvandrere som svake, det vil derfor være umoralsk å knytte dem - som gruppe - til kriminalitet. Likefullt har Oslopolitet statistikk for at over seksti prosent av de registrerte voldtektene i byen har gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn, en kategori som utgjør under tjue prosent av byens befolkning

Noen har villet finne avvæpnende forklaringer på slike sammenhenger. Et slikt forsøk på å bortforklare statistiske sammenhenger har vært kjent som "demografihypotesen", det vil si en hypotese som vil forklare overrepresentasjonen av kriminalitet blant visse innvandrergrupper med spesielle trekk ved den befolkningsmessige sammensetninger av disse gruppene.

Det er riktig nok at vi ikke bør være forsiktige uttale oss generelt om innvandreres andel av kriminalitetsratene. Noen kategorier av innvandrere er som nevnt mindre kriminelle enn det nordiske gjennomsnittet. Men det betyr igjen at andre kategorier med innvandrerbakgrunn framstår som desto mer kriminelt belastet.

Enkelte kriminologer og andre (f. eks politimester Wegner), har forsøkt argumentere for at dersom vi ser på den demografiske sammensetningen i innvandrerbefolkningen fra den tredje verden, så forklarer dette deres relative overrepresentasjonen i kriminalstatistikken. Dette argumentet er svært tvilsomt. Vassenden og Hasslund har vist at denne hypotesen ikke holder.