Skilsmissebarn
taper
Barn av skilte foreldre er oftere
arbeidsledige, dropper studiene og er oftere uføretrygdede enn resten av
befolkningen - uansett sosial status. Verst er det for barn som opplever
samlivsbrudd før de fyller sju år.
LINN MARIE BRATVOLD, Dagsavisen 1.2.2003
I sin hovedfagsoppgave i sosiologi, skrevet ved
Frischsenteret, har Elisabeth Ugreninov.sammenlignet skilsmissebarn med barn
fra «kjernefamilier», og har funnet store forskjeller.
BLIR «MARGINALISERT»
Ugreninov har brukt data fra offentlige registre
som arbeidsledighetsregistre, trygderegistre og Folkeregisteret og fulgt
170.000 personer - født mellom 1973 og 1976 - gjennom treårsperioden etter
avsluttet videregående skole.
- Resultatene viser helt klart at foreldrenes
samlivsbrudd påvirker sannsynligheten for å bli det jeg kaller «marginalisert»
på arbeidsmarkedet, konkluderer Ugreninov.
Med marginalisert menes at personene har vært
arbeidsledige og ikke-studerende, eller langtidssykemeldte, uføretrygdede
eller på sosialhjelp gjennom hele treårsperioden.
- Dette handler ikke om folk som tar et hvileår
eller gjør andre ting i en liten periode, men om de som faller ut av
arbeidsmarkedet gjennom hele treårsperioden, understreker Elisabeth
Ugreninov.
VERRE FOR SMÅ BARN
Sannsynligheten for å tape på arbeidsmarkedet er
størst hvis foreldrene skiller lag før barnet er sju år gammelt. Barn fra
intakte «kjernefamilier» med lav status har seks prosents risiko for å
bli marginalisert. Sjansen fordobles og blir hele 12 prosent hvis foreldrene
har skilt lag.
- Kontakten med foreldrene er klart viktigst i
barne- og ungdomsårene. Jo lenger man har tilgang på daglig kontakt med
foreldrene, jo bedre er det, mener Ugreninov.
Det finnes ingen oversikt over antall barn som har
opplevd en skilsmisse i Norge, men anslag antyder at cirka 220 000 barn
under 18 år har foreldre som ikke bor sammen. I 2001 opplevde 10 800 barn
at foreldrene skilte lag.
UAVHENGIG AV SOSIAL BAKGRUNN
Ugreninov har også sammenlignet foreldrenes
sosiale bakgrunn, med utgangspunkt i inntekt og utdanning.
Sjansen for å tape på arbeidsmarkedet er langt
mindre hvis foreldrene har høy sosial status. Men forskjellene mellom
skilsmissebarn og barn fra intakte familier er omtrent som i
lavstatusfamilier.
Ugreninov er ble selv «skilsmissebarn» i en alder
av 23 år - og er et eksempel på at det kan gå bra likevel. Hun har tatt
hovedfag i sosiologi, og jobber nå som førstekonsulent i Statistisk
sentralbyrå.
- Siden jeg hadde flyttet hjemmefra på den tiden,
fikk samlivsbruddet veldig små konsekvenser for mitt utdanningsvalg, sier
hun.
Enslige
barn betaler en høj pris
Berlingske Tidende 24. januar 2003
Stor svensk undersøgelse viser, at
narkotika, alkohol, psykisk sygdom og selvmord er langt hyppigere blandt
skilsmissebørn.
Skilsmissebørn betaler en højere pris for at vokse op med kun en forælder,
end man hidtil har troet, skriver Urban i sin weekendudgave.
En svensk undersøgelse med næsten en million børn rammer en pæl gennem
diskussionen om, hvorvidt skilsmisse er skadeligt for børnene på længere
sigt.
Undersøgelsen fra den svenske socialstyrelse, der lørdag offentliggøres i
det verdenskendte og anerkendte engelske lægemagasin The Lancet,
sammenligner 65.000 skilsmissebørn med 920.000 børn, der vokser op med
begge forældre.
Grupperne blev først gjort sammenlignelige ved at korrigere for forskel i
indtægt, arbejdsløshed eller psykisk sygdom hos en af forældrene.
»Jeg ved det ikke præcis, men jeg formoder, at det ser lige så skræmmende
ud i Danmark,« siger undersøgelsens svenske forfatter, Dr. Gunilla Ringbäck.
Når forskerne analyserer tallene for, hvor mange der ender under
psykiatrisk behandling, forsøger selvmord, misbruger alkohol eller
narkotika, er resultatet entydigt.
Skilsmissegruppen rammes dobbelt så hyppigt af svær psykisk sygdom,
selvmordsforsøg og skadelige følger af alkoholmisbrug som
ikke-skilsmissegruppen.