Skolen - et kritisk ledd i norsk kultur

Norske lærere har ikke høye tanker om elevene sine. Fattige fire prosent av lærerne mener elevenes faglige nivå er høyt, mens hele 88 prosent synes elevene er umotiverte.

KARIN LILLIAN FLADBERG, Dagsavisen 31.08.03

Heller ikke elevene er fornøyd med egen innsats. Bare 15 prosent vurderer egen arbeidsinnsats som god. Likevel sier bare 10 prosent av elevene at lærerne ofte forteller dem hva de må jobbe mer med i fagene.
ù Dette er dramatisk sett i forhold til at omtrent 90 prosent både av lærere og elever sier at de trives godt på skolen, fordi det så klart viser at faglig framgang og resultater ikke har nok betydning i dagens skole, sier professor Erling Lars Dale ved pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.
Forskerkollega Jarl Inge Wærness synes dette er alvorlig.
- Dette viser at det er en lang vei å gå før vi kan si at vi har en tilpasset opplæring i norsk skole, sier Wærness som jobber ved Læringslaben, Universitetet i Oslo
.
ØNSKER IKKE INNBLANDING
Konklusjonene bygger på resultatene fra det mest omfattende, nasjonale forskningsprosjektet som er gjort i videregående skole her i landet. Nærmere 15.000 elever og lærere har deltatt i undersøkelsen som startet i 2000 og ble avsluttet i år.
Mens 55 prosent av elevene er mer eller mindre fornøyd med undervisningen, er det bare ni prosent som synes arbeidet med de ulike fagene er lagt opp slik at de kan lære mest mulig.

FORNØYD UTEN RESULTAT
Boken viser at samtidig som lærerne synes elevene er umotiverte og faglig svake, er det bare fire prosent av lærerne som mistrives i jobben.
- Forklaringen på dette er ettergivenhet som undervisningsstrategi. Lærernes forventninger til elevenes innsats påvirker ikke lærerens trivsel. Årsaken er at læreren omgir seg med et slags «forsvarsskjold» der han ikke tar inn over seg dårlige resultater hos elevene. Læreren ser på seg selv som den som gjennomfører undervisningen - uten ansvar for at eleven faktisk lærer noe, sier forfatter og professor ved pedagogisk forskningsinstitutt, Erling Lars Dale.
Ifølge forskerne viser det seg at tilpasning ofte dreier seg om å tilfredsstille elevenes mer eller mindre tilfeldige behov, og ikke om å lage overordnede planer for skolens læringsmål.

- Noe som er helt nødvendig dersom tilpasning skal lykkes mer enn i de tilfellene man har en spesielt dyktig lærer, mener Jarl Inge Wærness.
I likhet med Dale mener han skolen, ved ikke å kreve så mye av elevene, får rolige og velvillig innstilte elever som trives uten å lære stort. Mange elever ønsker seg gode karakterer med minst mulig anstrengelse for ikke å provosere medelever som er raske med å dele ut «streberstempel». Dette vet læreren.
- Derfor går læreren i forhandlinger med disse elevene på en måte som gjør at eleven kan beregne skoleresultatene i forhold til innsatsen. De umotiverte elevene derimot, får «døse i fred». Det oppstår en slags felles forståelse om at «du lager ikke bråk» - «jeg stiller ikke høye faglige krav til deg», sier Erling Lars Dale.

ELEVENE STYRER KRAVENE
- Hvordan forklarer dere at lærerne går på akkord med de faglige kravene de egentlig ønsker å stille?
- Dette er en overlevelsesstrategi. Læreren mener elevene mangler evnen til å jobbe konsentrert og målbevisst over lang tid, og endrer sine forventninger deretter, sier Dale.

Forskerne mener dagens debatt om tilpasset undervisning ofte er en avsporing. - Tilpasning er ikke målet, men virkemidlet. Derfor må skolens overordnede mål og kravene til elevenes helhetlige kompetanse være det sentrale. Tilpasningen handler om at kravene skal være realistiske ut fra elevens evner og forutsetninger, understreker Erling Lars Dale. Han mener dagens tilpassede opplæring ofte forsterker eksisterende forskjeller mellom sterke og svake elever.

- Kravet om at elevene skal mestre ulike læringsarenaer og arbeidsmetoder må gjelde alle elevene. Gutta skal for eksempel bli bedre til å framføre egne prosjekter muntlig, akkurat slik som jentene. For å få dette til, er det helt avgjørende med klare mål og en kultur som tar elevmedvirkning på alvor, sier professor Erling Lars Dale.

Sammen med Jarl Inge Wærness og Yngve Lindvik har han utviklet en liste over sju områder der skolene må jobbe bevisst for å få til reelt tilpasset opplæring. Tema diskuteres i boka som kommer ut i oktober. .