Frykten for tallene
Av HANNE SKARTVEIT, VG 04.04.03
Vil vi vite hvor mange mennesker med innvandrerbakgrunn som vil bo i Norge
om 20 år? Eller 50 år? Statistisk sentralbyrå vil det ikke.
En av begrunnelsene er at Statistisk sentralbyrå (SSB) ser store etiske
problemer med en slik fremskrivning. Det kom frem under et demografiseminar i
Oslo i forrige uke.
David Coleman er professor i demografi ved Oxford-universitetet i England. Han
har presentert slike fremskrivninger i Storbritannia. Coleman er
kontroversiell i England, og sier selv at mange oppfatter ham som politisk
ukorrekt.
Coleman holdt foredrag på seminaret. En av de fremste ekspertene på dette
området i Norge, SSB-forsker Lars Østby, sa etter foredraget at han var
overrasket over hvor moderat Coleman faktisk var.
«Henteekteskap»
Østby presiserte at SSB i Norge - «med gode grunner» - ikke hadde laget
tilsvarende fremskrivninger for Norge. På direkte spørsmål forklarte han at
en av grunnene er at det må være grenser for hvor lenge en innvandrer er en
innvandrer.
Derfor er også SSBs definisjon av innvandrer én som er utenlandsfødt eller
født av to utenlandsfødte foreldre. I motsetning til for eksempel Nederland
har Norge valgt som sin offisielle regnemåte ikke å ta med tredje
generasjons innvandrer.
Det betyr at når en norskfødt jente med innvandrerbakgrunn gifter seg
arrangert med en fetter fra landsbygda i Pakistan, så regnes deres barn ikke
med i innvandrerstatistikken. Men realiteten er at barn i slike såkalte
henteekteskap ofte er i samme situasjon som 2. generasjons innvandrere -
nettopp fordi en av foreldrene er 1. generasjons innvandrer.
Norge har en god historie når det gjelder bruk av tall. Mye av
velferdssamfunnet vårt er bygd opp på bakgrunn av det tallene har fortalt
politikerne. For å vite hvilke virkemidler som må til for å nå politiske mål,
må politikerne vite hva det er behov for. Her er statistikken et godt verktøy.
Jevner seg ut
Men hvordan blir statistikken som verktøy hvis et barn på Grønland i
Oslo, født av en norskfødt kvinne med pakistansk bakgrunn og en pakistansk
mann fra landsbygda, blir regnet som norsk?
Hvordan kan da politikerne dimensjonere tilbud om norskopplæring, og tilbud
om barnehageplass slik at barna kan lære norsk før de begynner på skolen?
For statistikk gjør ikke politikk. Statistikk danner grunnlag for politikk.
Og dersom statistikerne i SSB frykter at tall i seg selv skaper negative
holdninger - så har de misforstått jobben sin.
Det kan aldri være galt å presentere sannheten. Vi kan ikke bli redde for
tall noen ikke liker. Erfaring viser at sannheten som regel kommer frem.
Jeg vet ikke hva fremskrivningstall for mennesker med innvandrerbakgrunn ville
vist i Norge. Andre undersøkelser viser at mange innvandrergrupper har høyere
fødselstall enn etniske nordmenn.
Men det viser seg også at dette jevner seg ut etter noen år. Østby sa på
demografiseminaret at de fleste innvandrergrupper etter 20 år i et nytt land
beveger seg ned mot samme nivå som resten av befolkningen. Det er de nye som
kommer til som holder fødselstallene på et høyt nivå.
Vann på mølla
Dersom det skulle vise seg ved fremskrivninger at innvandrerbefolkningen i
Norge om noen tiår vil være svært høy, så kan det hende at folk som Frps
Øystein Hedstrøm og andre av hans art vil få vann på mølla i en periode.
Det vil de fleste av oss mislike.
Men det vil i så fall også være et kraftig varsel om at vi må få orden på
integreringspolitikken. For en økt andel nordmenn med innvandrerbakgrunn er
ikke noe problem hvis de er godt integrert, hvis de deltar i arbeidsliv og
samfunnsliv, hvis de følger lover og regler og er en fullverdig del av det
norske samfunnet.
Men hvis det fortsatt er slik at det finnes kulturer som lever side om side
med lite kontakt seg imellom, kan det være et problem. Hvis det er
befolkningsgrupper der jenter og kvinner ikke kan velge sine egne liv, der
ungdom må være mer tro mot foreldrenes valg enn sine egne ønsker, da har vi
alle et problem.
Tallene kan fortelle oss hvilken vei utviklingen går. Men da må noen ta
ansvar for å utarbeide dem.
Jfr. Innvandrerne -
hvor mange er de ?