Virker kommersialiseringen nedbrytende på vår kultur ?

Kåre Valebrokk i Aftenposten 3. mars 2003

På en måte har vi i Norge adoptert kapitalismen slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia uten å ta med oss de erfaringer og det kontrollapparat som skal til for å holde denne kapitalismen i sjakk. På de fleste områder er både lovgivning og strafferammer tøffere i disse landene enn i Norge. Allerede Adam Smith foreskrev i sin «Wealth of Nations» at kapitalismen - hvis den skulle bli til velsignelse - måtte underlegges et stramt regelverk.

Den nye verden ? Er det nødvendig å ta så hardt i ?

Ja, jeg tror det. For de færreste jeg møter har tatt skikkelig innover seg at Norge har tapt sin uskyld. Nøyaktig når tapet skjedde, er vanskelig å fastslå. Det er ikke lettere å beskrive hva tapet til syvende og sist består av. Men må jeg minne om at det bare tok Kjell Inge Røkke tre korte år å rumpekjøre vergeløse, norske næringslivsledere, ledere som ikke forsto hvor vond verden kan være når kapitalismen slår seg løs og trodde seg trygge i et land hvor alle oppfører seg «ordentlig» og i det minste inviterer til en hyggelig lunch før de gjør noe uvennlig. Må jeg også minne om at norske revisorer etter Enron-skandalen i USA tvilte sterkt på at noe lignende kunne skje i Norge. Vel. Nå har det skjedd to ganger på kort tid. I Finance Credit og i Sponsor Service. Kanskje er det ikke mer komplisert enn at vi nå må lære å se i øynene at den norske virkeligheten ikke er det spor bedre enn virkeligheten i land som har lengre tradisjoner i fri kapitalisme enn vi har i Einar Gerhardsens sosialdemokratiske Norge. Det er blant annet det Eva Joly forsøker å få gjennomslag for i sine foredrag.

Det jeg litt oppblåst har valgt å kalle den nye verden, gjelder også på andre områder. LO-sjef Valla behøver derfor ikke forundre seg over at industribedrifter legges ned i Norge. Kapitalisme og nasjonalisme er motpoler. [...]

Jfr.: Grådighetskultur