Bibelen er grunnlaget for litteraturen

Av Andreas Vistnes  , Dagen 10.03.04

 ­ Bibelen er nøkkelen til den store verdens-litteraturen. Kjenner du ikke Bibelen, forstår du veldig lite av store deler av litteraturen.
 
 
 NØKKELEN: ­ Bibelen er selvstendig litteratur på egen hånd. Samtidig er den nøkkelen til veldig store deler av verdenslitteraturen, sier professor i
litteraturvitenskap Arild Linneberg ved Universitetet i Bergen.
 
Det er professor i litteraturvitenskap Arild Linneberg ved Universitetet i Bergen som siterer den amerikanske litteraturforskeren Northrop Fryes bok
«The Great Code. The Bible and Literature».
 
 Dagen treffer Linneberg på hans solopplyste vestvendte kontor på universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen.
 ­ Ganske interessann bok det der forresten, sier Linneberg og peker på Fryes bok i pocketutgave som ligger på hans kontorpult.
 Linneberg er som fagmann fascinert av Bibelen og ser på bøkenes bok med litteratur-øyne, ikke som teolog eller historieforsker. Selv om fagene av og
til kan gli over i hverandre i grenseland som tidvis oppstår.
 ­ Bibelen er selvstendig litteratur på egen hånd. Samtidig er den nøkkelen til veldig store deler av verdenslitteraturen, understreker også Linneberg.
 
Bibelen en enhetlig bok
 ­ Forfatterne fra renessansen og fram til i dag forholder seg til Bibelen, bevisst eller ubevisst. Frye mener at Bibelen, til tross for at den består
av så mange forskjellige bøker, har en enhet som bok. Bibelen har en ramme. Den starter med verdens begynnelse og den slutter med verdens undergang og
en ny verden. Den inneholder historien om det første mennesket, og menneskets utvikling, sier Linneberg.
 
Argumentet for Bibelens enhet som litterært verk, illustreres også av mange
gjennomgående bilder som dukker opp hos de ulike forfatterne av Bibelen,
mener Linneberg. Han nevner hyrdene, flokken, vin, brød, vann og fisk,
elementer som går igjen i mange av Bibelens bøker.
 
­ Fremragende litteratur
 Linneberg framhever at Bibelen har mange fantastiske fortellinger.
 ­ Både for dem som tror på dem bokstavelig og de som ikke gjør det. Men uansett er det fremragende litteratur.
 Han peker på at fabler og lignelser er sentrale litterære former i Bibelen.
 ­ Dette er former som stadig går igjen i verdenslitteraturen. At man forteller et budskap med en billedlig historie på en gåtefull måte som folk
må fortolke selv.
 Æsops fabler fra antikken og lignelser i Bibelen har blant annet det til felles at de forteller hva som er rett og galt.
 
 ­ Vil du anbefale folk flest i dag å lese Bibelen utfra litterære kvaliteter?
 ­ Ja, absolutt. Det er overraskende hvor godt den er skrevet, sier litteraturprofessoren.
 Arild Linneberg viser til den kjente forfatteren Franz Kafka (1883-1924) fra Praha. I Kafkas bok «Prosessen» som kom ut i 1925, altså året etter hans
død, finner man mange lignelser som ligner på de bibelske.
 ­ Til og med kommunistiske og ateistiske forfattere som Bertolt Brecht (1898-1956) uttalte at det først og fremst var fra Bibelen han hadde lært å
skrive sine dikt. Han brukte bevisst Bibelens litterære uttrykksform i sitt forfatterskap.
 ­ Mange vil også hevde at Ibsen var inspirert av Bibelen i sin diktekunst.
Hvem var «Gjengangere»? Jo, mange vil si at det er arvesynden gjengitt i Bibelen.
 
Job er pensum
 Professor Arild Linneberg som er leder for Seksjon for allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, sier videre til Dagen at
alle som studerer litteratur ved instituttet, har bøker i Bibelen som pensum. Blant annet er Job en bok alle må gjennom.
 ­ Det henger også sammen med at de er en av de eldste tekstene i vår kultur. Ved siden av bibeltekster hører også tekster fra den greske og
romerske antikken med.
 
Lovene
 Linneberg understreker igjen at Bibelen er en mangfoldig og fascinerende bok.
 ­ Bibelen er litteratur, teologi og moral, men også en bok om lover. Særlig i Det Gamle Testamentet (GT) finner man lovene. Hvor kommer de juridiske
lovene i våre samfunn fra? spør han og svarer selv:
 ­ Jo, fra Bibelen.
 ­ Et interessant aspekt ved Det Gamle Testamentet og de greske tragediene handler om hva som er rett og galt, både juridisk og moralsk.
 
 ­ Bibelen er også en lovbok som ikke bare handler om de 10 bud. Det er jo tusenvis av bud, påbud og regler som skisseres i GT. Mange av dem er veldig
interessante. Personlig synes jeg mennesker som har makt i vårt samfunn, som for eksempel personlig kristne politikere, burde forholde seg til flere av
de gode budene som står der. Om de virkelig er personlig kristne da.
 
 ­ Det er klart mange av budene i GT kan virke rare i vår tid. Hva man skal spise og ikke for eksempel. Men Linneberg peker også på et høyaktuelt tema
som holdningen til fremmede i vårt samfunn og viser til hva GT sier om hvordan disse skal behandles.
 ­ Dersom det kommer en fremmed, sier GT at man skal ta imot ham, gi ham mat og la ham få overnatte i huset ditt. Når han drar videre, skal han ikke få
med seg mer mat enn det han kan bære fra din have, forteller Linneberg lattermildt. Men han blir snart alvorlig igjen og fortsetter.
 
 ­ Denne type gjestfrihet, generøsitet og forståelse for fremmede og de som har det vanskelig, synes jeg vi finner stadig mindre av i vårt samfunn. Her
gir Bibelen bud som kristne politikere og kristne land burde følge. Men det passer kanskje ikke å tale slik i vårt kapitalistiske samfunn, sier
professoren som uoppfordret sier at han selv ikke er personlig kristen.
 
 ­ Litteraturen er ikke avgrenset fra de store religiøse, moralske og juridiske problemene. Forbrytelse og straff, lidelse og frelse, rett og
galt, sant og usant, dette er jo nettopp de store grunnleggende spørsmålene i verdenslitteraturen og i livet. Og i Bibelen, oppsummerer Linneberg.