Omveltning i USA

 

Utdrag av Pat Buchanans bok "The Death of the West". Patrick J. Buchanan har tjenestegjort i Det hvite hus under tre presidenter, og har selv to ganger vært kandidat ved presidentvalg, for Republikanerne. Han er grunnlegger og redaktør av tidsskriftet The American Conservative, er bidragsyter til en rekke meningsbærende aviser og tidsskrifter, og deltar hyppig i politiske fjernsynsprogrammer.

Oversatt av Bjarne Dahl.

 

I 1960, da John F. Kennedy ble valgt til amerikansk president, var det 160 millioner amerikanere, én nasjon, med 90 prosent hvite og 10 prosent svarte, og noen få millioner spanskættede og asiater spredt blant oss. Én nasjon, ett folk. Vi ba til den samme Gud, talte samme språk, studerte amerikansk historie og engelsk litteratur, æret de samme heltene, leste samme bøker, så de samme fjernsynsprogrammene, og filmene, og oppfattet oss selv som forsvarerne av den vestlige sivilisasjonen mot den gudløse kommunismen i Sovjetimperiet.

Vi var selvbevisste, stolte over oss selv. Da Nikita Krustsjov krevde en unnskyldning fordi vi hadde sendt et U-2 rekognoseringsfly innover Russland, avblåste president Eisenhower hele toppmøtet i Paris fremfor å etterkomme kravet. Vi var stolte av den gamle generalens rakryggede holdning.

Dét var den gangen. Som følge av Lov om Innvandring av 1965, og 60-årenes kulturrevolusjon, er Amerika, slik det var, blitt borte for alltid. Og den som setter seg inn i de ferskeste fremskrivninger fra Folketellingskontoret, ser at det Amerika våre barnebarn vil møte, vil være et helt annerledes land, en nasjon våre foreldre ikke ville kjenne igjen, et kjempemessig nordamerikansk Brasil

I 2050 vil her være 3 ganger så mange innbyggere som i 1960, 420 millioner. Hvite amerikanere vil ha blitt en minoritet, 49 prosent, og i jevn nedgang. Innvandrere fra Syd- og Mellom-Amerika vil telle 100 millioner, like mange som dagens Mexico. Asiatene vil være like tallrike som innbyggere av afrikansk opprinnelse er i dag.

Sett på bakgrunn av opprinnelsesland, vil Amerika tilhøre den 3. verden. Byene våre vil være som Los Angeles er i dag, og byene i Texas, Arizona og California vil se ut som Mexico City.

Når vi alle tilhører en minoritet, hva skal da holde oss sammen? Kravene om særlige rettigheter for etniske grupper, og politikk som legger vekt på etnisk identitet, blir stadig mer utfordrende, land og folk faller fra hverandre, går i oppløsning som følge av rasemessige preferanser og etnisk baserte forlangender.

I 1990 årene registrerte vi for første gang nedgang i den hvite befolkningen i California. Flukten av amerikanere av europeisk herkomst var begynt. De hvite stemte med føttene, og de avstår "Den Gylne Staten" til latinamerikanere og innvandrere fra Asia.

Professor Sam Huntington ved Harvard, forfatter av bl.a. "The Clash of Civilizations" og "Who We Are", har slått alarm over den voldsomme tilstrømningen av latinamerikanere i sydvest, og med god grunn.

En stor del av innvandringen er illegal. Store menneskemengder kommer hit bare for å finne arbeid, inntekter. De assimileres ikke, de ønsker ikke å bli amerikanere. De befolker statene som grenser mot Mexico, som er deres land, og en nasjon som av historiske årsaker nærer uvilje mot oss. De holder fast ved sitt språk og sin kultur, og danner en latinamerikansk nasjon innenfor vår nasjon. Når vi vel er kommet frem til år 2050, vil her bo mangfoldige millioner innenfor våre grenser som føler lojalitet overfor et annet land.

Til dette kommer at ettersom multikulturen har erobret våre skoler og høyskoler, vil disse fylles av innvandrerbarn med fordommer og nag mot Amerika og mot Vesten, holdninger som forsterkes gjennom den undervisningen de får. Den akademiske "eliten" som har kontrollen med undervisningen, fremstiller Amerika som en nasjon med en bedervet historie, preget av folkemord, slaveri, rasisme, undertrykkelse og imperialisme.

Når innvandrerbarna vokser opp, hvem skal lære dem å være glade i og verdsette Amerika? Kommer de ikke i stedet til å vise den samme surmulende fiendtlige holdningen til vårt land som vi møter så ofte, og som får sine utbrudd for eksempel når vi spiller fotball mot Mexico? Ved slike anledninger, hva enten det skjer i Los Angeles eller i Guadalajara, forbanner de våre spillere, buer når vår nasjonalsang blir spilt, og skriker i talekor "Osama! Osama!" når det meksikanske laget scorer.

Er da den fremtiden Folketellingskontoret tegner for oss, det vi ønsker oss for våre barnebarn? Svaret er nei, og atter nei. Hvordan kan det da ha seg at en slik fremtid ser ut til å være uavvendelig?

Svaret er, at selv om et stort flertall av det amerikanske folket ønsker å bevare landet de vokste opp i, og gi det videre til sine etterkommere, så er våre såkalte eliter, politisk, akademisk, kulturell og innenfor storindustrien, enten uvillige til å bevare Amerika, eller de er likegyldige til undergangen, eller de ønsker bent ut at det skal gå til grunne.

Flertallet amerikanere ønsker innvandringsstans, og hjemsendelse av alle som oppholder seg ulovlig i landet. Hvordan kan det da ha seg at flertallets vilje, klart uttrykt i meningsmålinger og ved folkeavstemninger, ikke blir amerikansk lov, og politisk handling? Årsaken er at vi ikke lenger lever i en demokratisk republikk. Vi blir styrt av en "elite" som har tatt makten over oss alle.

Amerikas storindustrielle ledere ønsker en uendelig tilstrømning av billig arbeidskraft. Dommerne forkaster lovgivning som bygger på folkemeningen når de selv mener noe annet. Våre akademiske "eliter" arbeider for å få oppleve at "det hvite, rasistiske Amerika" forsvinner. Våre ny-marxistiske kulturarbeidere ønsker å gravlegge vår vestlige og kristne kultur. Og Amerikas konservative, Republikanerne, tror at latinamerikanerne sitter med nøkkelen til gjenvalget av presidenten, og er livredde for å fornærme den meksikanske presidenten, Vicente Fox.

Hvis det Amerika vi vokste opp i, i 2050 er blitt et Babels tårn med innbyrdes stridende minoriteter i rask oppløsning, vil årsakene være "elitenes" svik, og vår mangel på mannsmot til å velte dem overende.