Kulturmønstre for drikkekultur
Mange mønsterledende grupper i Norge i
dag gir dårlige råd og rollemodeller i sin kulturformidling til den yngre
generasjon. Det gjelder såvel økonomisk velsituerte grupper, mediafolk, og
psykologiprofessorer.
- Bør du lære trettenåringen å drikke?
av professor i sosiologi Willy Pedersen
Utdrag av Aftenpostens kronikk 31. oktober 2004
Den nye alkoholkampanjen blir diskutert i en rekke medier. Professor Fanny
Duckert kommer igjen med sine råd, i mange kanaler. Flest så henne nok hos
Fredrik Skavlan. Hun forteller at du bør sette deg ned sammen med tenåringen,
og skjenke opp "ikke bare ett, men to glass vin". Skavlan spør: -
Når vil du begynne med dette, da? - Når barna er tretten-fjorten år,
svarere Fanny Duckert. Argumentet går slik: Barna vil uansett begynne å
drikke. Det er bedre at de lærer seg å drikke sammen med mor og far enn at
de gjør det overlatt til seg selv, ute på gaten.
Det var en tilfeldighet, men så ut som en tanke. Morgenen etter dette
programmet tok jeg fly til Vestlandet. Femti foreldre med barn i åttende
klasse hadde meldt seg til å drive alkoholforebyggende arbeid. De kom fra
Bergen og Bømlo, Odda og Os. Jeg spør: Hvor mange har hørt de nye rådene
om å lære barna å drikke? De fleste nikker. Temaet på foredraget mitt er
"Alkohol debutalder". Jeg merker at de er forvirret. Også jeg er
professor, ved samme universitet som Fanny Duckert. Jeg har forsket på
dette i tyve år. Jeg holder ofte foredrag, men merker at det går tyngre
enn det pleier. Femti ansikter, avventende, kritiske. Jeg forteller omtrent
dette.
DEBUTALDER EN RISIKOFAKTOR.
Vi har fulgt vanlige norske ungdommer fra de var ved starten av tenårene
og inn i voksent liv. Vi har sterke data, forskningen er publisert i gode
internasjonale fagtidsskrifter. Dette er hva vi har funnet: Tidspunktet for
debut varierer mer enn mange tror. Noen starter i 12-13-årsalderen, men
mange venter til de både er 16, 17 og mer. Men de som venter, opplever seg
ofte som sære unntak. Det er fortellingene om dem som starter tidligst, som
tar størst plass - både blant ungdom selv og i mediene. Majoritetsmisforståelsen
kaller vi dette.
Tidspunktet for debut har stor betydning for om en kommer i risikosonen for
alkoholproblemer. Lav debutalder utgjør en egen risikofaktor for at det
skal gå galt. Jenter som debuterer tidlig, har dessuten økt risiko for å
oppleve seksuelle overgrep i tenårene, spesielt slike som kalles
"venne- eller jevnaldervoldtekter".
Særlig for guttene øker også risikoen for å bli voldsoffer. Slag og
knivstikk som skjer i byenes sentrum om natten, rammer ikke blindt, men
uhyre presist og målrettet. De som tidlig utvikler et høyt alkoholforbruk,
er særlig utsatt.
...
Men funnene var utvetydige. De barna som tidlig fikk alkohol hjemme
("til søndagsmiddagen", "til å ha med på fest"),
drakk seg oftere beruset enn de andre. De hadde også økt risiko for
alkoholproblemer ved inngangen til voksent liv. Men dette var bare én av
mange kilder til påvirkning: Foreldrenes eget konsum spilte en rolle. Hadde
foreldrene problemer med alkohol, økte risikoen ytterligere. De reglene de
satte for barnas omgang med alkohol, hadde også betydning. Enkelt sagt:
Fuktige miljøer produserer fuktige barn og unge.
FUKTIG BELTE OVER BYEN.
Kanskje har disse drikkemønstrene lånt noe verdifullt fra land sør i
Europa, som vi liker å sammenligne oss med, selv om alkoholens kostnader er
høye i disse landene. Men å tro at et slikt eksperiment - tidlig å
skjenke barna - innebærer at de utvikler motstandsstyrke til de neste gang
kommer på fest, er nok temmelig naivt. Men det er et annet interessant
aspekt ved Fanny Duckerts forslag: I Oslo går det et fuktig belte fra velstående
Nordstrand over fjorden til Bygdøy, over Majorstuen, opp til Vinderen, Ris
og Slemdal. Her finner vi den høyeste andelen ungdommer i byen som har vært
beruset, nettopp i tretten-fjortenårsalderen. Forslaget synes å være
unnfanget nettopp i denne konteksten. Har du forresten merket at det er vi
som bor i dette området, som også blir invitert til programmer som "Først
og sist"?