“Euro-islam” et problematisk ideal
Utsnitt av artikkel skrevet av forsker og forfatter ANNE-SOFIE ROALD,
Dagbladet 17.10.04
TANKEN OM AT det finnes en europeisk variant av islam ble viktig for mange
muslimer etter 11. september-angrepene i USA. Etter at Irak-krigen ble
innledet og «avsluttet» har ideen om at det finnes en forståelse av islam
som ikke godtar terror og mord på uskyldige mennesker blitt det som har
reddet mange muslimers islamske tro.
«EURO-ISLAM» er et begrep som ble innført av den muslimske
akademikeren Bassam Tibi, men som i dag først og fremst brukes av de
ikke-muslimer, som utfra et ønske om toleranse og alle menneskers rett til å
leve et godt liv ser islam som en religion som kan være forenelig med de
europeiske verditradisjonene. Mange muslimer mener at «euro-islam»-begrepet
leder tanken til en forandring som er påtvunget utenfra gruppen, og de
foretrekker derfor å se seg selv som «europeiske muslimer». Å være en «europeisk
muslim» er et ledd i en naturlig prosess der samspillet mellom islam og de
ulike europeiske samfunn leder til en forandring innenfra gruppen selv.
Begrepet «euro-islam» er mer komplisert enn det synes ved første øyekast.
…
I DEN ALLMENNE debatten om «euro-islam» er det dog ikke først og fremst de
muslimer som har vært en del av den europeiske geografiske konteksten i århundrer
som fremheves. Det er innvandrere som har bodd i Europa i én eller bare noen
få generasjoner som er den klare målgruppen og i denne gruppen finnes det
mange sjatteringer. På ene siden finnes det muslimer, med og uten
innvandrerbakgrunn, som ser «islam» som en religion som både kan
praktiseres og «tenkes» i europeiske land. I denne gruppen finnes det dem
med muslimsk bakgrunn som tar avstand fra sin religion, såvel som
praktiserende og ikke-praktiserende muslimer med forskjellige nasjonale og
kulturelle tilhørigheter. På den andre siden finnes det grupper av
praktiserende muslimer som mener at de islamske og de vestlige
verditradisjonene ikke kan forenes.
Denne siste gruppen består stort sett av tilhengere av de ekstreme
islamske bevegelsene; den salafittiske, også kalt den wahhabistiske forståelsen
av islam og Det islamske frigjøringspartiet, hizb al-tahrir. Selv om disse
bevegelsene i seg selv er resultater av moderniteten og derved er moderne per
se, er det nettopp deres anti-moderne budskap som forener medlemmene i disse
gruppene. «Islam» blir her et uttrykk for alt det som «vesten» ikke er og
«islam» fungerer da som en sivilisasjonskritikk. Selv om disse bevegelsene
har sine røtter i muslimske land, har de også etablert seg i Europa.
Bevegelsene er både globale og lokale i sin form der globale islamske ideer
blandes med spesielle lokale uttrykk som ofte er en konsekvens av segregasjon
og marginalisering. Disse bevegelsene er jo derfor også europeiske ettersom
det nettopp er den spesielle situasjonen medlemmene lever i som er med på å
utforme deres islamforståelse. Igjen ser vi hvor problematisk begrepet «euro-islam»
er.
… I et intervju jeg gjorde med en ung velutdannet andregenerasjons muslimsk
kvinne i Norge våren 2004. Da jeg spurte henne om hvordan hun så på
likestilling mellom kjønnene i islam, svarte hun at «i islam er det
likestilling». Jeg spurte henne da om hun trodde at hun var påvirket av det
norske idealet om likestilling, noe hun benektet. Som forsker kan jeg
abstrahere hennes fortelling og se den i lys av sosialvitenskaplige teorier og
analysere hennes svar som en typisk «glokaliseringsprosess»; der hun blander
det globale islamske budskapet og det lokale norske som hun også er en del
av. Hun selv derimot hevder sine meningers islamskhet i motsetning til det
norske.
.. En minoritetsgruppe som kjenner seg presset vil slutte seg innad og nitisk
forsvare sine posisjoner, mens grupper som inkluderes i en større sammenheng
har større potensial for indre reform. «Europeisk islam» kan derfor slå i
den ene og den andre retningen og storsamfunnets holdninger spiller en viktig
rolle i hvordan en fremtidig versjon vil se ut