Ulovlig i Norge - men gratis kost og losji
“Under 10 prosent av dem som søker asyl i Norge legger frem pass eller
andre papirer om sin identitet. Et rimelig krav at de som søker tilflukt i et
land opplyser myndighetene om hvem de er? Bør de som oppholder seg ulovlig
hos oss ha gratis kost og losji på ubestemt tid? Kommunalminister ERNA
SOLBERG gjør rede for hvordan norske myndigheter opptrer overfor dem som søker
asyl i landet, og overfor dem som ikke tilkjennes rett til opphold.”
Dette skriver kommunalministeren Erna Solberg i en kronikk i Aftenposten 18.
oktober 2004.
“BØR PERSONER SOM oppholder seg ulovlig i Norge ha gratis kost og losji
på ubestemt tid? Spørsmålet er blitt aktualisert etter at Regjeringen har
besluttet at voksne, barnløse personer med endelig avslag på asylsøknaden
mister mottaksplassen dersom de oversitter utreisefristen og ikke samarbeider
om frivillig retur til hjemlandet. De som søker asyl, får sine saker
behandlet i tråd med norsk lov og internasjonale standarder. De som har behov
for beskyttelse, skal få det. De som ikke har et slikt behov, må derimot ta
konsekvensene av et avslag og forlate landet. Alle som får avslag, får
tilbud om en verdig retur til hjemlandet.
Personer som søker asyl, det vil si om beskyttelse utenfor sitt hjemland,
kalles asylsøkere mens søknaden behandles. Mange bruker betegnelsen om alle
som en gang i nær eller fjern fortid har søkt om asyl, uavhengig av om saken
er til behandling eller er avgjort, og uavhengig av om avgjørelsen ble
positiv eller negativ. Statusen som asylsøker opphører når asylsøknaden er
innvilget, eller endelig avslått..
... UNDER 10 PROSENT AV DE som søker asyl fremlegger pass eller andre
reisedokumenter. Mange fremlegger imidlertid andre dokumenter som gjør at
utlendingsmyndighetene relativt raskt får bekreftet søkerens identitet og
nasjonalitet. Det er imidlertid også mange som myndighetene ikke med
sikkerhet vet hvem er. Det er ikke uvanlig at en og samme person søker asyl i
ulike land, eller flere ganger i samme land, under ulike navn. Alle som søker
asyl må derfor avgi fingeravtrykk, og Norge deltar i samarbeidet om en stor
europeisk database for fingeravtrykk, kalt Eurodac. Her vil man kunne se om en
person har søkt asyl i ett eller flere andre land, eller flere ganger i eget
land, men man vil ikke kunne fastslå hvilken av de oppgitte identitetene som
er den riktige, om noen.
... Bare meget få land nekter egne borgere å reise hjem. I de fleste
tilfeller er muligheten med frivillig retur uprøvd, fordi personene ikke ønsker
å reise, og samtidig vet at vi ikke kan tvangssende dem….”