Julebetraktninger
Julebetraktinger ved Kari Gåsvatn;
Nationen 24. 12. 2004
Ordet og det hellige
"I middelalderen var det færre ord, men ikke nødvendigvis færre
tanker"
I begynnelsen var Ordet, ifølge ett av jule-evangeliene. Seinere er det
blitt altfor mange ord. Og altfor mange ting. Når vi drukner i klisjeer og
juggel, kommer lengselen etter å sanere, rydde og forenkle. En lengsel
etter en fortelling uten fiksfakserier, en poesi med et renskåret språk,
med færre ord og mer mening. Og en lengsel etter et enklere liv, med færre
ting, men med tydeligere former og konturer. Noe å hvile øynene på: Et
gulhvitt stearinlys i en skjev, velbrukt kobberstake, en gul mugge med vann,
et nystekt brød. Et sted å være i stedet for å ha.
Forestillingen om noe hellig, noe sakralt, er knyttet til det som er
annerledes og opphøyd. Da er det kanskje naturlig at vi i en overlesset
verden opplever tomme rom og nakne øyeblikk som de mest hellige og opphøyde.
Men da er det også et paradoks at jula som den mest hellige av alle høytider
er den som er mest overlesset med materielle ting.
Hvilke forestillinger har vi om det hellige? Når vi sier at en ettermiddag
er hellig for oss, er det fordi den er forbeholdt dem som står oss nærmest,
eller kanskje også ensomheten. Det er timer ingen får røre.
Det hellige er tabu, det ingen får tråkke på. Forestillingen om noe
hellig eksisterer fortsatt i spenningsfeltet mellom ytringsfrihet og
blasfemi. I forhold til kristendommen er mulighetene for provokasjon
oppbrukt, men ikke i forhold til for eksempel muslimer og sikher, noe flere
eksempler i høst har vist.
Kunstnere som utfordrer det som er hellig for noen, er sikret solid
mediedekning. Politikere som ellers forakter eksperimentell kunst, ivrer
mest for at filmen til den drepte nederlandske Theo van Gogh skal vises i
Norge. Både fanatikere, hyklere, politikere og kunstnere ernærer seg av
forestillinger om det hellige. Å gi noe status som hellig kan være
effektivt for å hindre innsyn og debatt.
Men kan det hellige avskrives fordi det er råstoff for fanatikere og
provokatører? Eller vil mennesket alltid trenge en himmel over tilværelsen,
et rom bortenfor ordene, logikken og hverdagsmaset? Det blir farlig dersom
fanatikere og provokatører får monopol på å definere og utfordre det
hellige. Det er ikke nødvendigvis en streng og straffende Gud som vokter
det hellige. Helligkvelden heter det på andre språk om julaften.
Fortellingen handler om de sårbare og sterke situasjoner i menneskers liv,
om hjemløshet, fødsel, det å ta ansvar for andres barn og det å passe
sine dyr.
Det handler dessuten om syngende engler. De hører avgjort til i «verden
bortenfor», synlige bare i bestemte situasjoner og ikke for hvem som helst.
Engler som lenge var bare julepynt og staffasje, er kommet tilbake som
lysvesener og sendebud fra en skjult virkelighet.
I middelalderen var engler en del av det åndelige persongalleri. Men kirken
har nølt overfor den moderne tids englebølge. Moderne lysvesener er da
heller ingen St. Michael med sverd, men har fått rollen mer som personlige
livsveiledere, coach eller mentor, kanskje en lojal venn, og iblant
bodyguard. De åndelige vil alltid være en slags svar på utviklingstrekk
ved det jordiske. Moderne engler bidrar til personlig utvikling. Det er
betryggende at de ikke lenger opptrer med krigens attributter. Jomfru Marias
tilbakekomst på arenaen gir guddommen feminine trekk.
Både Maria og englene er kommet med en fornyet fascinasjon for
middelalderen, som det har vist seg at ikke var bare dyster og mørk. Det
var den også, men den var sammensatt, med et verdensbilde med en annerledes
balanse mellom det jordiske og det overjordiske. Det var en kirke med stor
makt, monopol på forkynnelse og en umoralsk akkumulasjon av rikdom.
Men det var også en tid med rom for mirakler, for trøst og for det å ha
en plass i en større mening. Det var færre ord. Ikonene i østkirken
forteller kanskje noe om bildets og sansenes plass. Ikoner er blitt kalt
teologi i form og farger. De forteller en historie, men representerer også
direkte det hellige. De formidler at det er mer mellom himmel og jord.