"Oljedop" og svak lærelyst
Nordmenns entusiasme for livslang læring er på europeisk
bunnivå. Oljedopet kan ha skylden for latskapen, mener Kristin Clemet.
Av OLA HENMO , Aftenposten 24.06.04
Økt motivasjon. - Vårt arbeid for livslang læring har vakt
internasjonal oppsikt. Vi har mye å lære bort, sier Kristin Clemet. Men
motivasjonen må
det jobbes med.
I dag ønsker utdannelsesministeren 30 europeiske kolleger
velkommen til konferanse i Oslo. Temaet er "livslang læring", og
gjestene kommer for å
suge til seg inspirasjon fra et foregangsland på feltet.
- Vårt arbeid for livslang læring har vakt internasjonal oppsikt. Vi
har kommet langt, har fått på plass gode systemer og verktøy. Vi har mye å
lære
bort, sier Clemet.
Og snakker om tilrettelegging. For hvis gjestene spør om nordmenn ivrig
benytter mulighetene de tilbys, må hun svare et klart nei.
- Det norske læringstrykket - blandingen av indre motivasjon og ytre påvirking
for å tilegne seg mer kunnskap og kompetanse - er blant de
svakeste i Europa, forklarer hun.
- Hvorfor?
- Man kan jo tenke seg at det skyldes "oljedopet". Vi
har det godt, har nok penger og ser ingen grunn til ekstra anstrengelser. Det
er ikke uten grunn
det sies at kriser er alle fremskritts mor.
Kan nok
Nordmenn kan ikke skilte med den slags inspirerende kriser. Til
gjengjeld kan vi altså by på Europas mest lunkne holdning til livslang læring.
En
fersk undersøkelse viste eksempelvis at 95 prosent av befolkningen iTyskland
og Island mener livslang læring er viktig. I Norge er tallet 73
prosent.
Og hovedgrunnen til at mange nordmenn unnlater å tilegne seg mer
kunnskap etter at den formelle utdannelsen er unnagjort, er ikke at de møtes
av
formelle barrierer. Folk synes rett og slett ikke det er noen vits i å lære
mer enn de allerede kan. En av fire arbeidstagere mener at de ikke behøver
mer kunnskap eller flere ferdigheter i jobben sin. De kan nok.
Sånn kan det ikke fortsette, fastslår Clemet.
- Hvis vi skal opprettholde velferdsnivået vårt, må vi få mer
kunnskapsbasert produksjon. Det krever at satsingen på livslang læring
virkelig følges opp, først og fremst gjennom kontinuerlig jobbing på
arbeidsplassene. Men da må vi få til en kultur- og holdningsendring.
Ressursene og systemene har vi allerede på plass.
Kompetanseregnskap
Blant det som er på plass, er en omfattende
"kompetansereform". Den inneholder blant annet lovfestet rett til
permisjon fra jobb for å ta etter-
og videreutdannelse. Ifølge Clemet går det også ett gisp gjennom
utenlandske forsamlinger når de hører at dristige Norge lar personer med
bare
realkompetanse komme inn på høyskoler og universiteter.
På dagens konferanse håper hun i tillegg å skape blest om nyvinningen
"kompetanseberetningen".
- Vi lager et årlig regnskap over hvor mye kunnskap og kompetanse vi
har, hvor den finnes, og hvordan den forvaltes og foredles. Vi forsøker å
finne
ut hvor det læres lite, hvor det læres mye og om læringen fører til noe.
Dette tror vi mange land vil være interessert i, sier hun.
Men all verdens eminente verktøy og systemer er til lite nytte hvis
folk ikke er villig til å anstrenge seg en smule for å lære. Clemet viser
til en
fersk avisartikkel som er symptomatisk for en holdning hun finner det vrient
å akseptere.
- Noen ungdommer ble spurt om sine drømmer, og en av dem drømte om et
samfunn der man er født med all kunnskap man behøver. Intravenøs læring,
altså.
Men man kan ikke stappe kunnskap inn i mennesker. Derfor har vi i Norge
en stor utfordring. Motivasjonen for læring er rett og slett for lav.