Er norsk politisk
journalistikk alt for personfokusert?
Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved
Universitetet i Bergen.
skriver i Dagens Næringsliv, des. 2004
"Det mest aktuelle eksemplet er mottagelsen av Victor Normans og
Valgerd Svarstad Hauglands bøker. I flere aviser har de politiske
journalistenes kommentarer til disse vært av en sånn karakter at en undrer
seg over hvilke midler som legitimt kan tas i bruk når et negativt bilde av
en offentlig person skal tegnes eller fastholdes.
I denne avisen (Dagens Næringsliv) fikk for eksempel leserne vite at
det under Normans pressekonferanse ved lanseringen av boken var bagatellmessig
og ikke Bagatelle-messig servering. Fikst, ikke sant? Det ble også poengtert
at boken var gitt ut på et lite vestlandsforlag drevet av to av Normans
tidligere studenter. Slik omtales Fagbokforlaget, et meget profesjonelt og
suksessrikt forlag, som om det var et svakhetstegn å være lokalisert 700
meter fra Tostrup. Tilsvarende er for eksempel kommentaren til Valgerd
Svarstad Hauglands bok fra Dagbladets politiske redaktør også holdt i en
gjennomført hånlig tone- som etter hvert er etablert som stilistisk
varemerke for den aktuelle skribenten.
Det er ved sånne anledninger jeg lurer på hva som egentlig er grunnlaget for
disse journalistenes arroganse. Jeg mener nemlig at arroganse kan være på
sin plass om det er grunnlag for den. Er det deres overlegne kunnskaper? Er
det deres omfattende praktisk-politiske engasjement og erfaring? Er det deres
sjeldne intellektuelle kraft og de dertil overordnede perspektivene de
anlegger på politisk virksomhet? Jeg mener at en ikke kan svare ja på noen
av disse spørsmålene i de aktuelle tilfellene. Arrogansen er bare basert på
kjennskap til de spillereglene de selv produserer og forvalter, og en anselig
dose frekkhet. Det holder ikke.
Ordentlige politiske journalister - som det også finnes et par eksemplarer av
i landet - skriver om politikkens gjenstand og substans og bidrar slik til å
løfte blikk og nivå blant politikere og publikum.
De andre, vanlige utgavene av arten bidrar i stedet som best de kan til å
fordumme den politiske diskursen. Slik svekker de også respekten og
interessen for politikk."
Jfr: Media misbruker sin kulturelle makt
Den enøyde mediekulturen
Moralsk grensesprengning i NRK
Paranoid presse ?
Media og demokrati