Europa islamiseres – av europeere

Redaktør Vebjørn K. Selbekk i Magazinet skriver, under overskriften: “En bro mellom kristendom og islam”

“EUs ja til å starte medlemskapsforhandlinger med Tyrkia må utvilsomt karakteriseres som en historisk beslutning. For vår del vil vi være betydelig mer tilbakeholdende med å kalle det som skjedde på EU-toppmøtet i Brussel for en gledelig avgjørelse. Da ligger nok ordet skjebnesvanger lenger fremme i vokabularet hos oss.
 
Et tyrkisk medlemskap vil endre både unionen og Europa for alltid. EU vil ikke lenger kun omfatte nasjoner fra den europeiske kristne kultursfæren. For første gang vil et muslimsk land bli en integrert del av Europa-unionen. Og på det tidspunktet medlemskapsforhandlingene er avsluttet, vil Tyrkia sannsynligvis være EUs mest folkerike nasjon og dermed parlamentarisk sett også den mest innflytelsesrike.
 
Vi mener det er naivt å tro at denne dramatiske endringen ikke vil føre til en ytterligere nedtoning av den kristne kulturarven som Europa udiskutabelt er bygd på. Tendensene er allerede tydelige. Tyrkia-spørsmålet spilte helt klart inn da EU nylig avstod fra å ta med noen som helst henvisning til kristendommen i sin nye grunnlov. Det er jo ganske spesielt for et kontinent som i faktisk i mange århundrer kun gikk under navnet "kristenheten".
 
Det er også interessant å se hvor frittalende Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan er angående disse forholdene. Forut for toppmøtet advarte han åpent EU mot å bygge på en kristen identitet. Muslimske politikere har tydeligvis ambisjoner om å påvirke Europas religiøse verdigrunnlag. Og de er ikke redde for å si fra om det på forhånd heller.
 
Mange sentrale europeiske nasjoner har i dag betydelige muslimske minoriteter som stadig oftere lar høre fra seg med høylytte krav. I forrige måned ble det for eksempel foreslått i den tyske forbundsdagen at landet burde innføre en egen spesiell muslimsk fridag.
 
En muslimsk nasjon på plass som største land i EU, vil selvsagt gi ytterligere næring til denne typen islamittiske aspirasjoner om å forme et Europa i sitt bilde. Og en slik utvikling vil måtte medføre at de europeiske nasjonene blir tvunget til å gi stadig nye konsesjoner til den muslimske religion.
 
Fremtredende europeiske politikere - vår egen statsminister inkludert - fremholder at et tyrkisk EU-medlemskap vil bidra til å bygge bro mellom islam og kristendom. Kanskje har de rett.
 
Spørsmålet er bare i hvilken retning trafikken vil gå over denne broen. I dagens situasjon besitter det sekulariserte Europa neppe nok åndskraft til å forhindre at et tyrkisk EU-medlemskap fører til en ytterligere islamisering av vårt kontinent. “