Historieløshet som jubileumsgave?

Det vil bli mange arrangementer i 2005 til 100- års minnet om unionsoppløsningen med Sverige. Det er gitt ut bøker, Universitetet arrangerer spesialforelesninger, kringkasting o aviser vil lage programmer og artikler - og Regjeringen vil betone vennskap og nedtone all "nasjonalisme" ved å tale om "Verdensborger i hundre år"

Vi kunne tro at dette hundreårsminnet kunne danne utgangspunkt for en økt satsing på historisk bevissthet. men det er visst ikke meningen, i alle fall hvis vi skal tro en artikkel skrevet i Bergens Tidene av lektor Audun Eftedal. Hun skriver blant annet:


"Det skal ryddes plass for mer matematikk i den videregående skolen. Så skjer altså det underlige at en statsråd fra et konservativt parti kutter ned på et allerede snaut historiefag - og det akkurat nå som faget er i ferd med å avslutte en gjennomgripende fornyelsesprosess. Etter at gjeldende læreplan for historie i videregående skole ble innført i 1996, har dette faget stått sentralt i skolens vern om demokratiet. Et viktig punkt i faget er å la elevene studere hvordan det eksisterende samfunnet er «bestemt av menneskers valg i tidligere tider» (innledningen til læreplanen).

Av den delen av læreplanen som spesifikt angår den eldre historien, som departementet nå legger opp til å fjerne, kan vi for eksempel merke oss disse punktene: Elevene skal «kunne drøfte forhold av betydning for Norges stilling som selvstendig stat og som medlem av unioner», og de skal «kunne gjøre rede for ideer og institusjoner som har hatt betydning for den tidlige demokratiseringsprosessen».

Hvordan kan elevene studere følgene av menneskers valg i tidligere tider på en forsvarlig måte når faget halveres? Nå går det over to år, med 3 timer per uke til eldre historie (inntil 1850) på 2. årstrinn og 4 timer i uken til nyere historie på 3. årstrinn. Det skal skjæres ned til bare de 4 timene det siste året. I praksis blir eldre historie borte: Det som skjedde før 1850 er ikke lenger relevant i norsk allmenndannelse.

Nå vil nok deptet hevde at fullt så ille skal det ikke bli; hver enkelt skole skal velge ut de delene av historien det skal legges vekt på. - Ren formalisme! Vi har i dag læreverk som er utformet for 4-timerskurset på 3. årstrinn, og det er fullstendig urealistisk å forestille seg at historielærere rundt omkring skal kunne ta på seg arbeidet med å revidere disse læreverkene ut fra skolens lokale behov. Heller ikke er det sannsynlig at de forlagene som i de siste årene har investert betydelige beløp i utvikling av nye læreverk, og nå skulle stå foran inntjeningsfasen, bare vil avskrive investeringene og gi seg i kast med kostbar utvikling av nye læreverk.