En uklar “vi”-lojalitet?

Journalist Nazneen Khan-Østrem er ansatt som lærer ved Høgskolen i Oslo. (“hjernevaskeriet ved Bislet Bad”) I tillegg har hun vært kommentator i Bergens Tidende. Hun har også skrevet bok for å fortelle om sitt ståsted. Det er blitt problematisk, ifølge Hilde Sandvik i BT for 7.9.
I BT for 3.9. skrev Nazneen Khan-Østrem at “vi” har fått se etterkrigstidens verste menneskerettsbrudd og hun nevner: Sivile i Afghanistan er drept i hopetal. Uskyldige menn er torturert i Guantanamo. Krigen i Irak er blitt en fullstendig tragedie. Torturen i Abu Ghraib har avdekket menneskets bestialitet. Videre skriver hun: «Vi rister på hodet når britiske menn med muslimsk bakgrunn er villige til å sprenge seg selv i luften og ta med seg uskyldige på sin vei til paradis. Er det egentlig så uforståelig, all den tid vi faktisk befinner oss i en krigstilstand”
 
Etter 11. september 2001 oppdaget hun at den vestlig kulturradikale posisjonen, som hun mente å tilhøre, hadde et antireligiøst og sterkt sekulært preg. Denne oppdagelsen førte til at hennes muslimske identitet ble sterkere. I sin bok «Min hellige krig», som kom ut i fjor, forsøkte hun å «oppdage hvem som bor i Islams hus i storbyene og kjemper mot fiendtligheten, uvitenheten og likegyldigheten mot islam».
 
I lys av denne boka blir BT-kommentaren problematisk, ifølge Hilde Sandvik. For hvem  er hennes “vi”? Et ”vi” knyttet til et Vesten i krig blir en skremmende tanke. Men det blir også tolkingen av ”vi” som et islamsk vi - ikke minst fordi det her dreier seg om en som underviser ved journaliststudiet ved Høgskolen i Oslo, og som skal lære norske studenter å tenke norsk og nyansert.
 
I et intervju med SV-avisen Ny Tid i 2004 sa hun at hun beundret ungdom som valgte Hizb ut Tahir i sin søking etter en identitet. Etter å ha intervjuet en guttegjeng som sa at de ville slåss side om side med Taliban og Al-Qaida, i boka «Min hellige krig», konkluderer hun med å skrive «hvilken ressurs britiske muslimer er i ferd med å bli»!
 
. Uansett hvilke konflikter Khan-Østrem viser til, så blir hennes posisjon problematisk: Hvilken ”vi” er det hun solidariserer seg med? Hvilken krig er det hun refererer til? Hvilke fronter tenker hun seg? - Det er flere enn Hilde Sandvik som her kan spørre. Og det er flere enn Nazneen Khan Østrem som sitter i stillinger der de burde kunne svare klart på slike spørsmål.