Sviktende etikk i kapitalismen

Utdrag av kronikk i Aftenposten 15. juni 2006, av KÅRE WILLOCH
 
Ytterliggående liberalistiske oppfatninger av hvorledes kapitalismen bør fungere, har vunnet meget terreng i senere år, på bekostning av tradisjonell konservatisme. Særlig markert er dette uttrykt ved den amerikanske økonomen Milton Friedmans berømte setning: "The business of business is business".

En naturlig tolkning av disse ordene er at bedriftsledelsens eneste oppgave er å skape verdier for aksjonærene. Dette betyr jo egentlig å opphøye fravær av etisk refleksjon til prinsipp. Med belønningssystemer som knytter bedriftsledelsens inntekt til selskapets overskudd eller aksjekursen, betyr dette også at de kan bli personlig belønnet for å la etiske hensyn vike til fordel for høyere overskudd for selskapet.
..
Virkningene av mangelfull etikk i næringslivet kan bli omfattende. Fritt næringsliv er ikke en naturlov, men et system som samfunnet har lagt til rette for, for å tjene interessene til folk flest. Blir det for store avvik mellom mektige bedrifters opptreden og samfunnets behov, vil samfunnet prøve noe annet enn den handlefrihet som næringslivet har nå.
 
Det kan være naturlig å vurdere storkonsernet Orklas planer om å selge sitt avisimperium til utlendinger i forhold til slike problemstillinger som nå er nevnt her. Motivet for å selge virksomheten ut av landet må være å oppnå høyest mulig gevinst - for Orkla-konsernet. Men det må være etisk forkastelig om man i en slik sak ikke også legger vekt på virkninger for andre enn konsernets eiere. De ansvarlige i konsernet har ikke moralsk rett til å se bort fra at dette betyr at utenlandske eiere kan få økt innflytelse over meningsdannelsen i Norge.
 
…..
Den nasjonale risikoen ved salg av meningsdannende medier til utlendinger kan ikke vurderes bare på grunnlag av hvem den aktuelle kjøper er. Man aner ikke hvilke hender medievirksomheten havner i hvis den først er solgt til utlendinger. Eierskapet kan i tilfelle godt havne hos en mediebaron av Rupert Murdochs type, og bli brukt til å fremme eiernes personlige makt.
 
Og så kan man spørre: Vil det være etisk forsvarlig å se bort fra slik risiko for utenlandsk påvirkning av norsk meningsdannelse? Svaret må bli nei!