Europas hat mot seg selv

 
… når man leser gjennom intelligensiaens tidsskrifter, får man inntrykk av at Europa bare handler om plyndring, korstog, Holocaust, imperialisme og inkvisisjonen. Det humanistiske Europa - som lar Norge drive med sin filantropiske messianisme, og som gjorde Polen til et fritt land - ser ut til å ha gått under jorden.
 
Den klassiske humanistiske agendaen - med sin sokratiske søken etter sannheten, individets uavhengighet, kristen nestekjærlighet og den selvkritiske ånden - betraktes nå som like ubrukelig som et juletre i mai. (Eller enda verre, agendaen hevdes å være kapret av suspekte "høyreintellektuelle".)
 
I tillegg til unnskyldninger for Europas tidligere forbrytelser, opplever vi nå en orgie av unnskyldninger for Europas friheter. Vi har et kontinent som ikke lenger vil definere seg selv ut ifra sin kulturelle arv. Vi har et Europa som sier: "Min historie er ufyselig og jeg har ingen fortid. Jeg definerer meg selv ut fra menneskerettigheter".
 
(Forfatter og professor Nina Witoszek i Aftenposten 31.05.06)