Diskriminering - forskjellsbehandling
I senere år er det kommet flere lover mot "diskriminering", spesielt overfor folk med annen etnisk bakgrunn og kultur. Diskriminering omtales fort vekk som ensbetydende med rasediskriminering, som bestemt av nazistisk tankegods, og som noe som bør fordømmes heller enn å forstås.
"Diskriminering" betyr forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling av mennesker kan være av mange slag, både noe forståelig og noe forkastelig. Det er forståelig at folk vil bevare sin egen kultur og sin enhet som et folk, og at de setter grenser mellom seg og andre. Det kan også gis mange grunner for å betrakte fremmede med en viss forsiktighet. I alle familier, arbeidsfellesskap, lokalsamfunn, trossamfunn, nasjoner og sivilisasjoner gjøres det forskjell mellom "vi" og "de" andre.
Tilslutning til en nasjon eller en kultur er ikke noe som bare kan vedtas juridisk. Det er først når de andre har bevist sin lojalitet, at de kan forvente å bli akseptert fullt ut. - I USA var det først etter at nye immigrantgrupper hadde vist sin lojalitet under første verdenskrig, at det ble slutt på "bindestrek-amerikanerne".
I arbeidslivet ser vi ofte eksempler på at flere arbeidssøkere stiller nokså likt, rent faglig sett. Når en arbeidsgiver da skal velge ansettelsesforhold, kan da hensynet til de en kjenner seg trygg på, komme til å spille inn. Selv små vurderinger i mange enkeltsaker av denne art kan i sum komme til å gi inntrykk av en gjennomgående "diskriminering".
Det er en normal menneskelig reaksjon å først og fremst stole på sine egne, på de en kjenner og som er noenlunde forutsigbare. En viss forskjellsbehandling av folk med ulik kulturbakgrunn er en forutsetning for at ulike kulturer skal kunne bestå og utvikles. Ikke minst talsmenn for minoritetskulturer markerer dette.
Dette betyr at dirkriminering og forskjellsbehandling har mange sider. Det kunne ha vært politisk ønskelig at forskjellige talsmen, som hadde ulike perspektiver på disse spørsmålene, hadde fått komme til orde og at vi hadde fått til fruktbare dialoger om vanskelige spørsmål. I stedet har de som bare ser på "diskriminering" som et moralsk onde som må bekjempes, fått en slags politisk enerett til å fremme sitt syn i moralens navn.