Holocaust - til minne, eller til manipulering og maktmisbruk ?
Den 14.11.2000 kunne Aftenposten fortelle at Stoltenberg og Bondevik var blitt enige om å gjøre Ville Grande på Bygdøy, Vidkun Quislings gamle residens, om til et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.
Det kunne være mange grunner til å minnes jødenes skjebne under annen verdenskrig. Men det er mange måter å minnes på. Mordet på jødene kunne sidestilles med mordet på sigøynerne, og ellers ses i sammenheng med andre folkemord i det nittende århundre. Historikeren Rudolph Rummel har kommet til at nærmere 170 millioner mennesker ble drept i løpet av dette århundret av regimer som var satt til å beskytte ofrene. (jfr. Rummel, Rudolph J. (1995): Death by Government. Transaction Publishers. New Brunswick og London.) Hitler ble gjort ansvarlig for 20 millioner av disse, derav 5,3 millioner jøder. Stalin og Mao kommer hver opp imot det dobbelte, i tillegg til millionmyrderiene under regimene til Chiang Kai-shek, Vladimir Lenin, Hojo Hideki, Pol Pot, Yaja Khan og Joseph Tito (Tab. 1,4 hos Rummel)
Ut fra slike omfattende studier av folkemord kom Rummel til at det både absolutt og relativt var flere som var drept under kommunistiske regimer enn under totalitære regimer sett under ett - med en årlig gjennomsnittlig drapsrate på 0,52 pst mot 0,40 pst. Under autoritære regimer var prosenten 0,21 for perioden 1900-1987, og i demokratiske regimer 0,01 pst. Denne type studier viser betydningen av å se folkemord i et bredere perspektiv. Dessuten viser de viktigheten av at en demokratiske opposisjon får komme i dialog med makthaverne, og får mulighet til å korrigere det politisk dominerende.
Men minnesmarkeringer kan også gjøres spesielle eller unike, som studier av ett folks skjebne i en periode og i forhold til ett regime. Det er det som i stor grad har skjedd med mange Holocaustsentra i USA, noe som blant annet har fått flere minoritetsgrupper til å reagere sterkt på særbehandlingen av jødene.
Den spesielle fokusering kan lett virke manipulerende hvis den brukes som utgangspunkt for å forstå verdenshistoriske begivenheter i fortid og nåtid. I USA har to jødiske forfattere reagert på "industrien" omkring Holocaustdyrkingen og den politiske bruk av dette materialet. (Jfr.Peter Novick, Peter (1999): The Holocaust in American Life. Houghton Mifflin Company, Boston/ New York og Norman G. Finkelstein(2000): The Holocaust Industry: reflections on the exploitation of Juwish suffering. Verso Books, London.)
Også innenfor Norge vil en spesiell fokusering kunne innby til perspektivinnskrenkninger og til et ideologisk maktspill. Fra innvandrerdebatten kjenner vi flere eksempler på at saklige innvendinger mot masseinnvandring ikke blir debattert, men stemplet og avvist som uttrykk for rasisme og nazisme og som noe som i sin konsekvens leder til et holocaust.
Det kan være flere grupperinger som har interesse av å manipulere et kollektivt minne til fordel for egne maktposisjoner i kulturliv, media og politiske organisasjoner. Stempling av nasjonale motstandere som "høyreradikalere" er en vanlig form for manipulering. Det denne stemplingen styrer utenom, er slike forhold som at "venstreradikalere" har stått bak flere folkemord enn de tidligere nazister. Mange av de som hyllet massemordere i en nær fortid, har i dag posisjoner å forsvare.
En uke før meldingen kom om det påtenkte Holocaustsenteret, sendte TV2 programmet "Rikets Tilstand" der det ble vist til hvordan organisasjonene AKP og KUL sluttet opp om Stalin, Mao og Pol Pot på 1970-tallet. Menge av dem som den gang var aktive i å gi internasjonal legitimitet til folkemord, har i dag stillinger som gir makt.
De færreste av disse har avgitt angrende uttalelser om sin tidligere virksomhet. Både disse og en del andre kan mistenkes for å ville utnytte et Holocaustsenter for alt hva det er verdt og mer til, blant annet som en referanse for å få grunner til ikke å gå i dialog med sine politiske motstandere.
Jfr: Misbruk av Milorg