Kultur - fellesskapets forutsetning
Igjen diskuteres årets kulturbudsjett. Det dreier seg om flere milliarder statlige kroner, som fordeles på alt fra institusjonsteatre og amatørkorps til idrett og underholdning. Felles for alt dette er at det framstår som frivillige fritidstilbud - det som ikke bærer seg økonomisk på kommersielle premisser, skal det offentlige støtte, slik at tilbudene blir flere.
La det med en gang være sagt at organisasjonen NORSK KULTUR gjerne er med på å støtte opp om det meste av det som her får offentlig støtte. Likevel er det noe vesentlig som mangler i det som diskuteres. Det er forståelsen av at kultur ikke bare - og ikke en gang først og fremst - dreier seg om fritidstilbud: Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer.
Kjennskap til norsk kultur er en forutsetning for at vårt samfunn skal forbli et fellesskap som alle gjør en innsats for. Kultur kan aldri bare bli en post på et budsjett - der mange er ute etter beinet.
Mye av den kulturen som i dag fremmes gjennom kommersielle kanaler, og også gjennom offentlig støttede grupper, bidrar lite til å opprettholde et fellesskap med moralske dimensjoner. Vi får lett en splittet kultur, der den enkeltes søking etter egen lykke og behovstilfredsstillelse blir det mest nærliggende mål. Et samfunn som slår seg til ro med en slik kulturformidling, vil ha dårlige forutsetninger for å kunne møte alle de kollektive utfordringer som vi stilles overfor i det århundret vi har foran oss.
Isteden for å klage over at denne eller hin kulturgruppering har fått for få ressurser, burde noen i dagens situasjon vis klokskap og mot til å tale på vegne av kulturen som et hele - både helheten i den vestlige kristne kultur og helheten i norske kulturtradisjoner.