Omskjæring - kulturkollisjon
TV2 viste den 4. oktober 2000 to programmer - RIKETS TILSTAND og TABLOID - som rettet søkelyset mot imamenes forhold til den islamske skikken med å omskjære jentebarn. Programmene var basert på åpne intervjuer med noen av Oslos imamer, og deretter konfrontert med opptak gjort av en islamsk jente som hadde med seg et skjult kamera under konsultasjoner med de samme imamer.
Dette avslørte at imamene kunne si én ting offentlig og noe helt annet i det miljøet som de oppfattet som lukket. Her kunne de anbefale "omskjæring" av unge jenter, som etter norsk lov er forbudt og som norske helsemyndigheter definerer som en form for lemlestelse, med en strafferamme på åtte år. Programmet illustrerte fundamentale forskjeller mellom norsk kultur og det de muslimske talsmenn gjorde seg til talsmenn for. Dessuten viste programmene at de muslimske lederne har tilpasset seg det norske samfunnet ved et dobbeltspill - visse utlegninger er beregnet for den norske allmenhet, andre utlegninger er beregnet på islamske miljøer.
Det er rimelig at disse programmene førte til sterke reaksjoner - blant seere flest - og også blant politikere, helsepersonell og mediafolk. Organisasjonen Norsk Kultur slutter seg til reaksjonene mot å tillate omskjæring på jenter. Dette er et eklatant eksempel på en kulturkollisjon. Samtidig vil vi også rette søkelyset mot andre enn bare mot de islamske imamer som vil praktisere sine tradisjoner i Norge, delvis fordi de setter Koranen over norsk lov.
Også mange norske personer og organisasjoner kommer i et tvilsomt lys etter avsløringer av denne art.
De som har oppfattet kulturforskjeller bare som en berikelse, og som har talt i forblommede vendinger om rikdommen ved flerkulturelle samfunn, burde ta lærdom av dette.
Mange av de som har omtalt alle innvandrere som politiske flyktninger, som skulle være forfulgt i sine hjemland, mister troverdighet når det fortelles at "flyktingene" reiser tilbake til sine hjemland for å få sine døtre omskåret, når det måtte passe dem.
Framfor alt er det mange av dem som har gitt seg ut for å være talsmenn for - og eksperter på - innvandrernes kultur, som kommer i et merkelig lys. Enten har de ikke visst hva som skjer i disse miljøene, men da bør de ikke framstille seg som eksperter på "innvandrerkultur". Eller også har de visst det, men ikke sagt noe om det. I så fall er det enda større grunn til skepsis mot dem.