Sagt om Islam
Sagt om Islam - I
.. Så kanskje det vidunderlige er at Vestens opinion åpner øynene
for islam som en fredsfaktor i verden? En religion med større
siviliserende potensiale enn kristendommen, historisk sett. En religion
som med sin blanding av poesi og mystikk fører mennesker som lever på
de smale marginer av tørke, overbefolkning og karrighet, til ydmykhet,
introspeksjon og gjensidig respekt.
Hans Fredrik Dahl i Dagbladet 28. 09 2001
Sagt om Islam - II
Spørsmålet består, mens det 20. århundre går mot slutten,
hvorfor muslimer er innblandet i langt mere vold mellom grupper enn folk
fra andre sivilisasjoner?
Samuel P. Huntington: The Clash of Civilizations. Simon &
Schuster, New York 1996, side 262
Sagt om Islam - III
Indonesia er verdens største islamske samfunn; iflg. loven er fem
trosgrupper anerkjent: - islam, buddhisme, hinduisme, katolisisme og
protestantisme. Tradisjonelt har disse levd i noenlunde fredelig
sameksistens. Men altså - freden er en saga blott. Muslimer har med sin
erklærte jihad snudd opp ned på all fredelig sameksistens i landsbyer
og lokalsamfunn for øvrig. I løpet av de to siste år har et høyt
antall mennesker mistet livet og hundretusener er drevet på flukt -
hovedsakelig kristne; kirker er brent, hus og hjem lagt i grus. . Iflg.
Time Magazine 6.aug.d.å. er 5000 drept og 400.000 flyktninger.
fra- Ropet fra øst http://www.normis.no/ropet/2001/05/08_leder.htm
Sagt om Islam - IV
Meningene er åpenbart delte innen islam. Det som er merkverdig når
det gjelder dette er at den svenske statsministeren Göran Persson har gått
ut og sagt at disse terrorhandlingene på ingen måte har med islam å
gjøre. Enten er han fullstendig uvitende og er blitt dupert av en eller
annen «islamekspert» innen sosialdemokratisk tilpassede
regjeringskilder, eller så har han kanskje fått et strømlinjeformet
brev fra Brussel, med direktiver om hva han og andre europeiske
statsoverhoder bør si.
Det å si at det inntrufne ikke på noen måte har med islam å gjøre
er jo åpenbart hodeløst. Det er som å si at korstogene overhodet ikke
hadde noe med den kristne religionen å gjøre. [...]
Forklaringen finnes innenfor selve religionen. Uansett hvem som har den
mest riktige utlegningen av den, viser jo historien at islam alltid er
blitt utbredt med sverd. Koranen støtter dette, den motsier det ikke.
Ingen har ment at dette er en hovedingrediens, men det å benekte jihads
forekomst er uvitenhet eller bevisst forvrengning. Å gjøre som en del
liberalteologer gjør, å nesten forsøke å sammenføye islam og
kristen tro, er en fornærmelse mot islam. Muslimer mener sannelig ikke
at deres tro er lik den kristne. Man mener at islam er overlegen
kristendommen. Det er ikke for ingenting at kristne blir kalt for «vantro»,
og Koranen har en del å si om hvordan disse skal behandles. Europa har
millioner av muslimer. Ingen politikere vil ha etniske eller religiøse
stridigheter i sine land. Heller ikke vil man at disse gruppene skal
radikaliseres og føde frem en ny bin Laden. Men man løser ikke
problemet ved å sekularisere og fornekte den kristne troen samtidig som
man hvitkalker islam. Det er fundamentale forskjeller, både i ideologi
og handling.
Magazinet 21.10.01
Sagt om Islam - V
Det finnes knapt nok et land i den muslimske verden som kan sies å
være demokratisk. Selv om noen av regimene rundt om ønsker å gi et
bilde utad av å være demokratisk, lider folkene der av et konstant
forbud mot fri organisering, ikke minst for islamske grupperinger. [...]
De muslimske institusjonene i de fleste muslimske land er forvandlet til
et hendig verktøy for de sittende regimene - til organer der
skreddersydde fatwaer kan bestilles. Det er mange eksempler på dette
fenomenet rundt om i den islamske verden. Konsekvensene har vist seg å
være større enn noen politiker har forestilt seg. Ikke bare har
befolkningen mistet troen på de sittende regimene og det fungerende
statssystemet, men også på sine religiøse institusjoner -
institusjoner som kunne ha fungert som buffere mot ekstremistiske
grupperinger. I stedet er grunnen lagt for et religiøst vakuum, der
valget for de mest politisk aktive er å bli en blant den store massen
av tause frustrerte muslimer, eller å bli medlem i ekstremistiske
grupperinger. For de mest politiske aktive islamistene er valget ikke
vanskelig, og rekrutteringen til ytterliggående grupperinger som bin
Ladens blir alternativet.
AMAL WAHAB, Dagbladet 21.10.01