Kulturforskjeller

 

Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

  Del 1, Artikkel 27:

"I de stater hvor det består etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke berøves retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke sitt eget språk."

Denne konvensjonen har lovs gyldighet i Norge og det er grunn til å understreke ordet består. Det vil si at den tar hensyn til de minoriteter som befant seg i Norge på den tid konvensjonen ble vedtatt. Innvandrere som har kommet inn i landet etter den tid har ikke de samme rettigheter som de ”bestående”.           

Ønsker innvandrere å gjøre seg bruk av sin kultur, sin religion og/eller sitt språk så skal de ikke ”berøves retten” til å gjøre dette, ”sammen med andre medlemmer av sin gruppe”.      

Det tilligger ikke det norske samfunn å ha ansvaret for dette, men vi plikter å behandle alle innbyggerne likt og rettferdig. Ser man til eksempel hen til Norges hovedstad som har innvandrere fra ca l50 forskjellige land i grunnskolen, så skjønner man ganske snart at det ville være en aldeles umulig oppgave. Kan man se for seg en grunnskole basert på l50 forskjellige språk, l50 forskjelligartede kulturer og forskjellige  religioner? Hva da med fellesskapet?

Denne menneskerettkonvensjonen, som er enstemmig vedtatt av Forente Nasjoner, slår ettertrykkelig fast at kultur, religion og språk er personlige forhold for enhver innvandrer som ikke skal belastes det offentlige i det landet hvor det eventuelt måtte befinne seg minoriteter.

 

Tilbake til forsiden