Arbeidsinnvandring
I løpet av sommeren 2000 kom arbeidsdirektøren med flere
uoverveide uttalelser om behovet for å øke innvandringen, beregnet til 40 000
i året, i tillegg til de arbeidsføres familier. Alt sammen angivelig for å
sikre folks sosiale rettigheter i alderdommen. Flere andre har fulgt opp: Hvem
er ikke interessert i å sikre andres og egen alderdom; dessuten kan det virke
politisk populært i visse kretser å gå inn for en liberal
innvandringspraksis?
Heldigvis var det noen som har klart å bevare hodet kaldt i sommervarmen. Både
sosialøkonomer og andre har gjort beregninger som viser at arbeidsdirektørens
forslag er urealistiske. FNs demografer har vist at Europa umulig kan
tilfredsstille næringslivets alle ønsker om arbeidskraft ved innvandring.
På norsk hold henger beregninger for økt arbeidskraft til dels sammen en løftepolitikk
som ikke har tatt mål av landets økonomiske bæreevne den dagen oljereservene
minsker. Regnestykket med 40 000 arbeidsinnvandrere bygger på flere
forutsettninger som ikke er holdbare. Vi vet at Norge bare i liten grad kan
konkurrere med andre land om de best utdannete utlendingene - det er også et
moralsk spørsmål om det er riktig av rike land å kjøpe opp den best
kvalifiserte arbeidskraften i u-landene. De innvandrere som vi ville kunne få
tak i, vil kreve både språkopplæring og fagopplæring. Dessuten vil deres
familie også kreve sosialhjelp og etableringsstøtte av mange slag. Vi vet at
de fleste innvandrere har større familier enn de fleste nordmenn, og også at
en mindre andel av deres familiemedlemmene går ut i de yrker der landet trenger
arbeidskraft. Dette betyr at vi måtte ta imot innvandrere i et helt urealistisk
antall for å "løse" noen av problemene i arbeidsmarkedet, samtidig
som vi skaper en hel del nye problemer, som også krever ressurser.
Det har vært laget mange tvilsomme regnskaper for at innvandringen skal komme i
et lønnsomt lys. Noen har bare vurdert bedriftsregnskaper ved ansettelser av
utenlandsk arbeidskraft, uten å trekke inn samfunnets utgifter for å gjøre
innvandrerne kvalifiserte for det norske arbeidsmarkedet, og uten å trekke inn
utgiftene til trygder og pensjoner når innvandrerne er ute av arbeidslivet.
Andre har laget kommuneregnskaper, uten å ta med statens overføringer til de
kommuner som tar imot innvandrere (300 000 kr.), det vil si uten å ta med
skattebetalernes bidrag til innvandringen.
Det er selvfølgelig samfunnets samlede utgifter som er av størst interesse. I
denne forbindelse kunne det vises til utenlandske studier som viser en tvilsom
gevinst ved masseinnvandring. Harvard-professoren George Borjas har påvist at
utdanningsnivået blant arbeidsinnvandrere til USA har vedvart over
generasjoner, til tross for at samfunnet har utviklet seg og trengt til stadig
mer kvalifisert arbeidskraft. Også i Sverige er det gjort studier, blant annet
av en anerkjent forsker som Jan Ekberg, som viser noe av det samme: Mens
innvandringen på 50-, 60- og 70-tallet kunne gi positive nettoeffekter på økonomien,
har den på 80- og 90-taller hatt flere negative økonomiske konsekvenser. I
Norge finnes ikke direkte sammenliknbare studier. Men tall som sosiologer har
funnet fram til, og som er gjengitt i Dagsavisen for 20.1.2001, tyder på at også
innvandrerne til Norge har et gjennomgående lavere kompetansenivå enn den
norske normalbefolkningen. Mens 38 % av norsk ungdom søkte høyere utdannelse på
1980 og 90-tallet, var det tilsvarende tall for innvandrerungdommen bare 20%.
Da er de nok mer realistiske de som hevder at arbeidskraften i første rekke må
hentes ved en bedre mobilisering av den befolkning som alt bor i landet; blant
annet ved å la ungdom få slippe til i arbeidsmarkedet litt tidligere og ved å
la de eldre arbeide, i alle fall på deltid, i noen flere år. Litt over en
million voksne nordmenn har i dag sin hovedinntekt fra trygd. Statistisk
Sentralbyrå regner med at ca. 400 000 har fått trygd, blant annet som følge
av at deres arbeidsplasser er nedlagt.
Statsråd Jørgen Kosmo uttalte til Dagsavisen 26.6.01 at alt for mange nordmenn
pensjonerer seg alt for tidlig. Gjennomsnittsalderen for å gå av med pensjon
er nå 59,5 år, i en befolkning der menn lever til de er 75,5 og kvinner til de
er 81, 3 år. Arbeids- og administrasjons-ministeren ville kort sagt ha flere
arbeidsføre nordmenn i jobb
I Dagsavisen for 30. august 2000 hevder Manpower-direktør Truls Frogner at
"Økt innvandring løser ingenting". Han ville satse på en bedre
mobilisering av den befolkningen som var i landet, blant annet på at 70 000
arbeidsløse kunne skaffes raskere jobb og på at arbeidsforholdene ble lagt
bedre til rette for 270 000 yrkeshemmede. I samme avis 19. september sier lege
Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet at ca 200 000 nordmenn, som har vært utstøtt
av arbeidslivet og er ufrivillig trygdet, kan bringes tilbake til aktiv
samfunnsinnsats.
Det er ingen tvil om at de fleste vil gi fortrinnsrett til landets egne borgere
på arbeidsmarkedet. En opinionsundersøkelse viser at bare 12 pst av
befolkningen ser på økt innvandring som beste løsning for det framtidige
arbeidsmarked.
Jfr: Sløsing
med norsk arbeidskraft- import av utlendinger
Kapitalister
bør vise samfunnsånd