Europa-tilhørighet og
nasjonalisme
"Europa-tilhørigheten er sterker i Norge enn i EU", kunne
Aftenposten fortelle den 7. januar 2001, med referanse til en sammenliknende
holdnings- og kunnskapsundersøkelse i europeiske land. Markeds og
mediainstituttet har gjennomført undersøkelsen for Næringslivets
Hovedorganisasjon.
Ut fra tallenes tale var det 21 prosent av nordmennene som følte meget sterk
tilhørighet til Europa og 45 prosent som følge ganske sterk tilhørighet, mot
18 og 38 prosent i gjennomsnitt for EU-landene. Bare 9 prosent av engelskmennene
og 15 prosent av franskmennene følte meget sterkt for Europa.
For folk som har sett europa-orientertingen som en motsetning til den nasjonale
orientering, og som etter Eu-avstemningene har omtalt Norge som et utenforland,
så må disse tallene virke overraskende og kjedelige. For folk som har sett på
den nasjonale orentering som en av forutsetningene for en videre orientering,
behøver ikke tallene å forundre. Etter denne undersøkelsen føler nordmennene
gjennomgående også litt sterkere nasjonal tilhørighet enn hva som er
gjennomsnittet i EU: 59 prosent av nordmennene og 52 prosent av EU-borgerne
uttrykte meget sterkt tilknytning til sitt hjemland. Bare 47 prosent av borgerne
i det sentralistiske Frankrike følte på samme måte.
Det kunne sies mye til fortolkning av disse dataene. En slutning er at det ikke
behøver være noen motsetning mellom lokal, nasjonal og europeisk orientering.
- Arne Garborgs tanker om jærbu, nordmann og europear har fremdeles gyldighet.
Dessuten forteller denne undersøkelsen noe om hulheten i den antinasjonale
propagandaen, når mange tror de fremmer en større internasjonal forståelse
ved å motarbeide stolthet over sitt eget. Debatten om "det flerkulturelle
samfunn" er mangfoldig.