Rusutvikling og kulturutglidning
"Eksplosiv rusøkning blant unge" skrev Aftenposten den
3.2.2001. Avisen kunne vise til den såkalte ESPAD- undersøkelsen over
sammenliknende rusbruk blant europeisk ungdom. (The European Survey
Project on Alcohol and other drugs)
Denne undersøkelsen kunne fortelle om en dobling fra 1995 av andel
10-klassinger som hadde drukket alkohol mer enn 40 ganger. 16 prosent
oppgav å ha vært fulle, mot 9 pst i 1995. Også narkotikaforbruket har
økt sterkt i senere år. Mens 6 pst oppgav å ha prøvd illegal
narkotika i 1995, var tallet nå 16 pst. Også når det gjaldt tobakksrøyking
var det registrert en økning blant i de unge i de senere år.
Tredjeparten av norske ungdommer oppgav å ha røykt 40 ganger eller
mer. Dette plasserte norske ungdommer nær Europatoppen
Men når det gjaldt alkohol og alvorligere stoffer lå andre land
betydelig over Norge. Danskene drakk mest. Ungdom fra det tidligere så
puritanske England var mest hektet på marihuana og hasj. Engelskmennene
kom på andreplass i alkoholforbruk blant unge. Selv om norsk ungdom
drikker mer enn før, ligger andelen som har brukt alkohol førti ganger
eller mer, fortsatt på tredjedelen av rusdrikkende engelsk
ungdom.
Det opplyses i artikkelen at WHO-sjef Gro Harlem Brundtland vil spre en
restriktiv nordisk alkoholpolitikk til andre land. Når alkohol står
bak hvert fjerde dødsfall blant unge mennesker mellom 15 og 29 år, er
alkohol et alvorlig ungdomsproblem, mener WHO-sjefen. På tross av
dette, går påvirkningen i dag i motsatt retning. EU-landene vil tvinge
Sverige til å føre en mer liberal alkoholpolitikk.
Sosialminister Ingebrigtsen hevder at utglidningen blant unge henger
sammen med den mediepåvirkningen de unge utsettes for. I såpeseriene på
TV framstilles forholdet til alkohol på måter som må virke
inspirerende på unge. Utenlandske kanaler er mye preget av
alkoholreklame.
Det som her registreres, kan utbroderes i mange detaljer. Henvisninger
til prispolitikk og reklameindustri kan gi en del av forklaringen på
utviklingen. Men, det bør også sies at rusbruk er ikke et isolert
fenomen i en livsstil. Når jakten på spenning og nytelse blir
oppfattes som målestokken for selvrealisering, da vil rusbruk bli
oppfattet som en naturlig del av det å feste.
Her står vi overfor tragiske følger av en overfladiskgjøring av de
livsidealer som har vært utviklet i europeisk kultur. Et svekket
forhold til de kristne og humanistiske begrunnelser for den europeiske
dyrking av individuell frihet, har ført til at karakterutvikling for
sann menneskelighet er blitt erstattet av oppfatninger om individuelle
rettigheter for behovstilfredsstillelse.
Pressen kan fokusere på endringer i ungdoms bruk av rusmidler; men
dette bør ikke bare ses som et spesielt ungdomsproblem. Vi står
overfor en generell kulturutvikling som kan gi seg mange ulike utslag.
Denne type rapporter må derfor være som en utfordring for alle som ser
det som sin oppgave å forsvare nasjonal og europeisk kulturarv.
Jfr: Minst dekadent