Pornografisering av media
Hva vi tidligere kalte pornografi, kaller vi nå media,
uttalte en kommentator til den senere tids utvikling på mediafronten. Både
reklame, underholdningsmedia og også nyhetsmedia er i stigende grad
blitt preget av seksuelle bilder, for å trekke publikums oppmerksomhet
til varer, artister og nyhetsstoff.
Det siste er hardporno over betalingsfjernsyn, som Canal +. En million
nordmenn kan nå få porno på skjermen, skrev Dagbladet 14.3. Dagen før
hadde VG spurt om dette gjorde noe, eller om vi burde være tolerante og
bare tilpasse oss til utviklingen. Et annet ord for toleranse kan i
denne forbindelse være avstumpethet. Det er ikke spesielt rosverdig å
la seg avstumpe hverken når det gjelder framstilling av sex eller vold.
Mange har gitt opp, og nøyer seg med å be om at de som ikke vil ha
synet av andres kjønnsorganer i fleisen, skal bli spart for det. Dette
er for så vidt et ønske i tråd med den såkalte
ytringsfrihetskommisjonen, som ville begrense framstillingen av
seksuelle bilder på steder der folk ikke ville ha anledning til å
reservere seg. Men foreløpig ser det ikke ut til at noen bryr seg om å
følge opp den tilrådningen. Oppfølging av straffelovens § 204 blir
ikke prioritert av politiet.
Det er ikke bare en privatsak å gjøre pornografi til et varetilbud på
linje med alt annet som skal selge. Når kjønnslivet gjøres til en
vare og trivialiseres, har dette følger for hele kulturen. Et kjønnsliv
revet ut av sin sammenheng i familiedannelse og forplanting har ført
til overfladiske relasjoner mellom folk, løse familieformer, lave
barnetall og en oppvekst der mange barn bare har én foreldre å
forholde seg til. Samfunn som oppfatter det som nøytralt verd å
akseptere en slik utvikling, er ikke styrt av noen overgripende kultur.
- En del innvandrere fra andre kulturer reagerer, og vil holde sine barn
borte fra den påvirkning de utsettes for i norske miljøer.
Mange har gått ut i fra at de som er liberale i synet på kjønnsliv,
har forskningen på sin side, og at det bare er uopplyste moralister som
reagerer på pornografiseringen. Men slik er det ikke. Når det gjelder
pornografi, er det faktisk de liberale som fornekter viktig forskning.
Norske folkeopplysere og forlag gjør lite for å oversette og formidle
internasjonal forskning om skadelige virkninger av pornografien.
Forskningsrelatert litteratur om pornografi:
- Neil M. Malamuth, Edward Donnerstein (red) (1984): Pornography
and sexual aggression. Academic Press, Orlando.
- Robert J. Stoller(1991 ): Porn: myth for the twentieth century.
Yale University press, New Haven.
- Maurice Yaffe og Edward C. Nelson (1982): The Inf1uence of
Pornography on behavior: Academic Press, London.
- Diana E. H. RusselI (1993): Agamst pornography: The evidence of
harm. Russel Publ., Berkeley;
- Diana E.H. Russel(1998): Dangerous Relationships: Pornography,
Misogyny and Rape.London.
- Dennis Howitt og Guy Cumberbath(1990): Pornography, impact and
inf1uence: a review of the available research evidence on the effect of
pornography Home Office Research and Planning.
- Francis Canavas (1999: «Pornography versus Democracy». Social
Science and Modern Society; nr. 6. vol 3.