De liberales dilemma
Liberale mennesker skal være for en liberal innvandringspolitikk. Det
er liberalt å slippe inn så mange innvandrere som det er praktisk
mulig å ta imot. Tvil skal komme asylsøkerne tilgode, selv når disse
har fjernet eller forfalsket sine dokumenter. Dessuten er det liberalt
å la folk få dyrke sin egen kultur og utvikle sin egen identitet der
de flytter. Dette antas å skape minst konflikter, og på sikt føre til
enten en frivillig integrering, eller et fargerikt og inspirerende
flerkulturelt samfunn.
Den liberale holdning til innvandring er del av en liberal livsstil,
heller enn et resultat av seriøs analyse. Å være liberal vi si å være
for frihet for den enkelte og å være tolerant for avvik. Religion
anses å være en privatsak, med minst mulig offentlig innflytelse. Kjønnsroller
antas å være sosialt konstruerte, og noe den enkelte kan frigjøre seg
fra. Raseforskjeller antas bare å gjelde hudfarge, og kulturforskjeller
antas først og fremst å gjelde smak og behag og forskjeller i klær,
og tegn på identitet. - Noe er forskjellig, men det er utenpå!
De liberale holdninger har i senere år vunnet stor utbredelse, spesielt
blant ungdom og i medieverdenen. Selv om folk med liberale holdninger
ikke utgjør flertallet av befolkningen - over femti prosent ønsker
innstramninger i innvandringspolitkikken, i vårt land som i andre
vestlige land - så er det likevel de liberales holdninger som får mest
gjennomslag i media og politikk. Moraleliten er liberal.
Tilsynelatende er det de liberale som vinner. Men bare tilsynelatende.
Konsekvensene av den liberale holdning til innvandring peker i helt
andre retning enn mot de liberale drømmer. De fleste innvandrere til vår
del av verden kommer fra land med alt annet enn liberale kulturer.
Dette gjelder ikke minst tradisjonelle muslimer. De vil sette Koranen
over verdslig rettspraksis. Islam betyr underkastelse. De godtar sjelden
religiøs konvertering. De vil holde sine barn mest mulig borte fra
norsk kulturpåvirkning. De vil at barna skal giftes med ektefeller fra
hjemlandet. De krever at familiens ære og ikke individets frihet skal være
avgjørende i tvistespøsmål. Kjønnsforskjellene anses naturgitte. De
hevder et hierarkisk og patriarkalsk syn, at mannen står over kvinnen
og foreldrene over barna. De krever strengere straffer og mindre
toleranse for avvikere. De mener aldeles ikke at alle mennesker kan
betraktes som like.
Foreløpig utgjør disse et mindretall. Men, i Oslo er nå snart hver
femte borger en innvandrer. Andelen skolebarn med fremmedspråklig
bakgrunn er over 30 prosent. Med den nåværende takt i innvandringen
vil etterkommerne etter den norske del av oslobefolkningen komme i
mindretall allerede i midten av århundret. - Når det gjelder det rent
muslimske innslaget, vil det naturlig nok være mindre enn andelen
innvandrere. Men også muslimene kan gjøre seg håp om å bli i
flertall i overskuelig framtid.
I Danmark har demografen P.C. Mathiesen regnet ut at dette kan komme til
å skje i år 2125, med de nåværende utviklingstrekk. Denne
beregningen bygger blant annet på at hver fremmed som får asyl i
Danmark i gjennomsnitt trekker 3 utlendinger til landet gjennom
familiegjenforeningene. (Jfr. http://www.dfu-nettet.dk/)
Nettavisen til Danske Folkepartis Ungdom spør hva dette vil føre til
av kulturendringer i Danmark. Med utgangspunkt i de muslimske
talibanernes ødeleggelse av Buddha-statuer, spør avisen om de danske
kirker, Jelling-stenen og andre kristne klenodier vil blive stående
uantastet etter år 2125.
Men uansett om dette får bli stående, noe vil skje - og det vil gjelde
forutsetningene for å opprettholde en liberal kultur.
På kort sikt kan det synes som om de liberale vinner. På litt lengre
sikt vil de liberale bli de mest tapende.