Familieforståelse og ideologisk forblinding

Politisk kultur er preget av ideologier.

Det ideologiske skillet mellom et politisk høyre og et politisk venstre - som har betydde skillet mellom det rojalistiske og det republikanske, mellom det hierarkiske og det egalitære, mellom det konservativt bevarende og det radikalt forandrende, mellom det liberalistiske og det sosialistiske - dette skillet er i vår del av verden etter hvert kommet til å bety en litt ulik vektlegging av de private markeder og de offentlige ordninger. Selv om forskjellen mellom det politiske "høyre" og det politiske "venstre" ikke lenger er så stor, er det en betydelig forskjell mellom en kultur som bare har disse ideologiene som utgangspunkt og en kultur som forsøker å favne alle sider ved samfunn og menneskelig fellesskap.

Dette kan vise seg i en sviktende politisk forståelse av de sider ved kultur og samfunn som ikke kan tilordnes til enten marked eller byråkrati. Mange samtidige politikere og politiske kommentatorer har vansker med å se sammenhenger mellom religiøs tro og sosialt engasjement, mellom nasjonal holdning og samfunnsmoral og mellom familietroskap og lojalitet til samfunnets normer og lover.

Forståelsen av familiens forutsetninger og funksjoner i samfunnet har vært mangelfull i mange politiske miljøer. Familiepolitikk har stort sett bestått i å utvikle skatteordninger og sosialpolitiske tiltak for å sikre gifte kvinners muligheter på arbeidsmarkedet, og for å bygge ut offentlige institusjoner til å gi hjelp til barn og eldre, syke og gamle, klienter som familiene ikke forventes å kunne ta seg av alene.

Derimot har det vært lite politisk fokus på familien som en ekteskapsregulert institusjon med viktige samfunnsmessige oppgaver - som å være en varig referansegruppe for individet og en gruppe som sørger for en adekvat reproduksjon. I dag svikter mye både når det gjelder folks følelse av nær trygghet, når det gjelder antall barn som fødes og når det gjelder barnas kulturidealer og oppvekstvilkår.

Våre nordiske naboland er ingen forbilder på dette området. Sverige har lenge vært regnet som det vestlige land der avinstitusjonalisering av familielivet har kommet lengst. Sammenliknet med andre vestlige land er Sverige etter hvert blitt et land med få giftermål og mange skilsmisser. Nyere dansk politikk er blitt preget av oppfatninger om at denne del av samfunnslivet tilhører en privatsfære, som politikerne ikke skal legge seg opp i.

Da Kristelig Folkeparti i Danmark nylig ville ha Folketinget med på en handlingsplan for å redusere antallet skillmesser i landet, ved å gi råd til gifte par, fikk det bare støtte fra Dansk Folkeparti. Justisministeren fra det sosialdemokratiske parti uttalte at det neppe var en av statens oppgaver å regulere antallet skilsmisser, en oppfatning som ble utdypet av partiets ordfører som kalte det en inngripen i privatlivet hvis regjeringen begynte å blande seg i antallet av skillsmisser. Sosialdemokratene fikk støtte av konservative talsmenn som også talte om privatlivets fred. (Berlingske Tidende 30.03.01)

Ut fra samtidige former for liberal og sosialdemokrtatisk ideologi er det mulig å tenke som de danske politikere, og mange med dem. Likevel må det sies at disse ideologiene disponerer for en nokså innskrenket forståelse av kultur og samfunnsliv. Familiedannelse og familiestabilitet er ikke i noe samfunn bare et spørsmål for private følelser. Samfunnets fortsettelse er avhengig av familiene, som igjen er avhengige av både juridiske og økonomiske forhold og av de normer og idealer som omgir familielivet. Det kan i denne forbindelse noteres at ugifte samliv viser både i Sverige og Norge opp til tre ganger så stor tendens til oppløsning som blant gifte par, selv der det er barn i bildet.

Det er ingen tilfeldighet at ingen overlevende samfunn har gjort familiedannelse bare til en rent privatsak. I alle samfunn vi kjenner noe til, har de rettmessig gifte hatt en annen status enn de ugifte, og overgangen mellom disse to former for status har vært foreskrevet gjennom ritualer, som skal fortas av en representant for storsamfunnet, i nærvær av begge parters venner og slektninger.

Befridd fra ideologienes briller burde det være tydelig at det er en illusjon å forestille seg at kjønnsrelasjoner og relasjoner mellom ektefeller vil bli bestemt av private forhold, bare politikerne holder fingrene av fatet og ikke forsøker å tre regulerende inn. Enhver som har to øyne kan i vårt samfunn se at disse relasjonene preges og formes av moter og media, av kino og kiosk, av revy og reklame, av pop og porno - av en systematisk bruk av sex som salgsfremmende stimuli. Ideologier som hindrer oss fra å se dette, gjør oss politisk blinde.

Men, om vestlige politikere er ideologisk forblindet og ikke ser at familiedannelse og familiestabilitet har samfunnsmessig betydning og samfunnsmessige forutsetninger, så er til gjengjeld talsmenn for andre sivilisasjoner svært klar over sammenhengene mellom familieform og forøkelse, og mellom vinnende og tapende sivilisasjoner.


Relevant litteratur:

Blom, Svein: Familieverdier i Norge, Rapport nr. 22, Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap, Univ. i Trondheim 1986

Gulbrandsen, Ole, Bjørg Moen og Nico Keilman: Norske husholdninger i forandring. Norges forskningsråd 1997.

Kennedy, Paul: Foran det 21. århundre (Preparing for the 21st Century) Oslo 1991

Kristiansen, Jan Erik: Skilsmisse på norsk. Institutt for sosiolog, Univ. i Oslo 1976

Lasch; Christopher: En trygg havn? Familien i den moderne verden. (Haven in a Heartless World) Oslo 1983

Noack, Turid og Øystein Kravdal: "Skilsmisser i Norge 1965-1985", Statistisk Sentralbyrås rapportserie 1988/6.

Rhodes, Sonya og Marlin S. Potash, (1988): - men så fikk han kalde føtter. Hvorfor menn ikke tør binde seg (Why Men Don`t Commit), Gyldendal, Oslo.

Seip, Anne Lise: Sosialhjelpstaten blir til. Gyldendal, Oslo 1984.

Skirbekk, Sigurd: Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre, Tano/Aschehoug, Oslo 1999.



Befolkningsutviklingen, Norges offentlige utredninger, SSB 1984:26.

Ekteskap og samlivsform. Ei utgreiing til Bispemøtet, IKO, Oslo 1989.

Ekteskapslovgivningen og den kristne etikk. Land og Kirke/Gyldendal, Oslo1979

Sosiale og økonomiske konsekvenser av stagnasjon og nedgang i forlketallet. NAVF, Rapport nr. 3, 1990.



Kravdal, Øystein (1997): Wanting a Child but not a Firm Commitment to the Partner: Interpretations and Implications of a Common Behaviour among Norwegian Cohabitors. Memo fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. No 19 1992.

Hoëm, Britta og Jan M.: "The disruption of marital and non-marital unions in contemporary Sweden". Trykt i Trussel, J., R. Harkinson, J. Tilton (red): Demographic Applications of Event History Analysis. Claredon Press, Oxford 1992; s. 61-93.

Jfr: Kvinnefrigjøring ?
     Mellom natur og kultur
     Sensuell og steril kultur
     De liberales dilemma

Tilbake til forsiden...