Kulturkollisjon i England
"Britene trenger flere innvandrere" skrev journalist Jan
Tystad på kronikkplass i sin avis Dagbladet den 17. april 2001.
Begrunnelsen var den vanlige i disse pressekretser: Innvandrerne beriker
samfunnet med å tilby mer variasjon på restauranter og på
sportsarenaene, i tillegg til den innflytelse som innvandrerne har fått
i litteratur og næringsliv. Uten flere innvandrere ville engelskmennene
måtte arbeide mer, eller få flere barn, skrev Tystad - "men
ingenting tyder på at britiske kvinner vil ha flere barn".
Hans egentlig ærend kom fram i avisens ingress, der det heter at
"Den norske verdikommisjonen slår fast at Norge ikke lenger er et
homogent, kristent samfunn. Det er blitt et flerkulturelt og flerreligiøst
samfunn. Britene har levd i et slikt samfunn i lengre tid og blitt
beriket av nye skikker og fremmed kultur."
Ensidigheten i Dagbladets syn på kristne samfunn og på norsk
innvandringspolitikk, er velkjent. Neppe noen blir overrasket over at
avisen fortrinnsvis trekker fram aspekter ved innvandringen som kan
tolkes positivt. Derimot vil avisens forhold til kvinners ønsker
kanskje overraske noen. (Ifølge europeiske studier over forholdet
mellom hvor mange barn kvinnene ideelt ønsker, og hvor mange de
beregnes å få, viser det seg at britiske kvinner har et ønske som
ligger nærmere 2,5 barn i gjennomsnitt, mens de bare får knapt 1,5
barn, under de nåværende familieforhold. - Jfr. tab. 9,8 i Svein Blom:
Familieverdier. Rapport nr. 22, ISS; Universitetet i Trondheim
1986)
Apropos britenes ønsker, så kunne det være på sin plass å referer
til hva britene selv uttrykker om innvandringen til landet. I
tidsskriftet International Migration Review for sommeren 1999
refereres det på side 461 til flere opinionsundersøkelser foretatt
mellom 1983 og 1989. Disse viser alle et flertall, på mellom 52,8 og
59,2 prosent av britene, som vil ha minsket innvandringen til landet.
Grunnene til dette er mange, ikke minst skyldes den negative holdningen
til masseinnvandringen at britene har fått erfare hva konflikter mellom
folkegrupper med ulik kultur fører med seg av konflikt og uro, samtidig
som britene må nedtone sin egen kristne kultur for ikke å støte alt
mer pågående innvandrergrupper med en annen religion og kultur.
England var tidligere regnet som et moralsk velregulert og fredelig
samfunn. Det er det ikke lenger. Økningen i registrert kriminalitet
forteller sitt. I 1950 ble det i hele UK registrert en halv million
lovbrudd. I 1980 var tallet steget til to og en halv million, og i 1990
til over fem millioner lovbrudd. - Ikke alle klarer å se dette som en
"berikelse".
Samme dag som Tystad skrev sin artikkel om engelske tilstander som et
ideal for Norge, kunne TVNorge tekst-TV berette om et "gateslag i
Bradford": "Hundrevis av ungdommer tørnet sammen i den
engelske byen Bradford i går kveld. Bensinbomber og murstein haglet i
det som var et oppgjør mellom hvite og asiatiske gjenger. Politiet
opplyste i dag at tre personer var arrestert og fire lettere såret av
glassbiter og stein. Mer enn 100 politifolk ble tilkalt til byen for å
få kontroll med slagsmålet".
Var det tilfeldig at Dagbladet ikke fant grunn til å slå opp denne
nyheten?
(- Og mens leserne stiller seg dette spørsmålet, kan Dagbladets
redaksjon fundere over hvorfor denne avisen, som til og med har et
kulturpolitisk program, skårer så lavt i undersøkelser om publikums
tillit til det som kommer på trykk.)