Sensuell og steril kultur

Den 12. mai 2001 gikk Melodi Grand Prix av stabelen i København. Kommentarene etterpå har her i landet i stor utstrekning dreid seg om hva som var galt med den norske sangen, ettersom den kom sist på polularitetsbarometeret. Akkurat den siden av saken vil ikke NORSK KULTUR kommentere. Kulturhistorisk sett er det andre ting som det er større grunn til å ta alvorlig.

For det første dette at Melodi Grand Prix, med sine over hundre millioner TV-seere, forteller en hel del om hva slags smak som etter hvert er blitt innarbeidet i kommersiell vestlig pop musikk. Vi står overfor melodier som er påfallende like, i stil og framførelse. De nasjonale særtrekkene er tonet sterkt ned, hvis de i det hele tatt kan merkes.

Ut fra en del antinasjonale kulturprogrammer skulle en slik form for ikke-nasjonal kultur peke fram mot noe universelt og mer allmennmenneskelig enn de nasjonale kulturer. Det vi ser, er at kulturformer som løsriver seg fra nasjonalkulturelle bånd, blir standardiserte og nokså overfladiske. Det er lite som tyder på at vi står overfor en form for universell kultur som har tatt opp i seg erfaring fra ulike folk og tidsperioder. De forskjellige artister synger stort sett om egne erotiske følelser. Vi står overfor en form for kollektiv egoisme heller enn overfor nye former for fellesskap.

Det kan virke som om de følelser som her dyrkes, ensidig strever mot lykke, rus og ekstase for å holde livets tragiske sider på avstand. Folk som ikke er i stand til å ta lidelse og det tragiske inn over seg, vil også mangle en viktig forutsetning for å se og gjøre noe med tragiske utfordringer i det virkelige liv. Mye tyder på at de som bare forholder seg til en avkristnet kult av lykke, synes å få et mindre grep om viktige sider ved livet enn hva tidligere generasjoner gjorde

Nesten alle sangene i Melodi Grand Prix handler om kjærlighet - eller love - i en eller annen form. De som i ettertid skal studere disse kulturytringer som uttrykk for vår tid, må få inntrykk av at vi har levd i en sterkt sensualistisk kultur, en kultur der seksualiteten ble dyrket for alt hva den kunne gi av følelser og individuelle opplevelser.

Samtidig må en framtidig kulturforsker konstatere at denne sterke dyrkingen av sensuelle følelser gikk sammen med livsformer som langt på vei virket nesten sterile i forhold til seksualitetens primære funksjon, å sørge for barn. Europeiske kvinner fikk i gjennomsnitt rundt 1,5 barn ved årtusenskiftet. En nullvekt ville svare til 2,1 barn for alle kvinner som gjennomlever sin reproduktive alder. Når et folk har fødselstall under 2,1 pr. kvinne betyr det at folket gradvis dør ut. I dagens Europa er det i de mest sensuelle sydlige land at fødselstallet ligger lavest, mellom 1,0 og 1,4 barn pr. kvinne. Den tidligere statsminister i Luxemburg, Gaston Thorn har, ifølge magasinet Newsweek for 15.12. 1986, uttalt at europeerne er i ferd med å begå et kollektivt selvmord. - Norge ligger noe bedre an enn gjennomsnittet med ca 1,8 barn pr. kvinne, men befinner seg like fullt under reproduksjonsnivået.

Kanskje vil framtidige kulturforskere finne sammenhenger mellom nasjoner med ekstra lave fødselstall og ekstra sensuelle kulturformer, spesielt på mediafronten. Det er et påfallende trekk ved den form for sensualitet som her dyrkes, at den forstås som opplevelsestilstander med en egenverdi, ikke som noe som skal inngå i rammer for familieliv og fødsler. Vi står her overfor en form for steril sensualisme.

Fortidige forfattere kunne beskrive sensualitet, uten religiøs og moralske rammer, som noe som ledet til synd, og synden som dødens port. Kanskje vil framtidige forfattere finne sammenhenger mellom en periode som dyrket sensualiteten for dens egen skyld og som hadde svake føringer for familiedannelse og en utilstrekkelige evne til en nødvendig formering.

I senere år har vi i vår del av verden fått inn folk som ser på vestens kjønnskultur som umoralsk og selvdestruktiv. Akkurat denne siden ved innvandrernes kultur kunne vi med fordel forholde oss til. 

Jfr. Motsetnaden mellom seksuell frigjering og kulturell kreativitet
     Tabloidiseringen av samfunnet
     De musikkskapte sjelstilstanders tid

                                                                                                                                                Tilbake til forsiden...