Svensk arroganse
Ikke før var vi ferdige med "Big Brother" på TVN, før
tilbudet kom om mer i samme gate. TVN-sjefen sa nei, og Kokkvold i
Presseforbundet roste ham for at noen våget "å sette grenser og
ikke bare sprenge grenser".
Øst for Kjølen var imidlertid reaksjonen en annen. Den 3. juni 2001
kunne NTB tekst-tv melde at viseadministrerende direktør Manfred
Aronsson i svenske Kanal 5 hadde uttalt til Aftonbladet at "Norge
nok ikke er modent for Temptation Island" på samme måte
som Sverige". Kanal 5 skal snart sende de nye programmene om "utroskapfjernsyn".
Og, la han til, "Norge skiller seg markant fra Sverige når det
gjelder moralspørsmål".
Hvis det siste er riktig, er det i så fall til norsk heder. Sverige har
lenge vært internasjonalt kjent som landet som med den svakeste
familiemoralen i Vesterupa. Ikke i noe annet Vesteuropeisk land står
ekteskapet så svakt som i Sverige. En mindre andel av svenskene gifter
seg enn i andre land. På tross for at dette skulle føre til en
utvelgelse av de som valgte å gå inn i ektestanden, har svenskene også
rekordhøye skilsmissetall. Landet passerte USA i skilsmisser pr hundre
ekteskap allerede midt på 1970-tallet. Halvparten av alle barn ble født
utenfor ekteskapet allerede på 1980-tallet. Ved århundreskiftet er det
beregnet at yngre kvinner i Sverige ikke kommer til å føde mer enn 1,5
barn pr. kvinne, på tross av godt utbygde velferdsordninger. På toppen
av det hele finner vi at kvinner som bare har svensk bakgrunn gjennomgående
føder færre barn enn de mange kvinnene i Sverige som i tillegg har
referanser til andre kulturer.
"Svenska synden" har vært et begrep fra 1950-tallet av. Nå
viser statistiske data at den svenske form for kjønnsmoral går ut over
familiestabiliteten - Samboende par med barn går fra hverandre tre
ganger så ofte som ektepar med barn. Det kan videre vises til gjennomgående
sammenhenger mellom familiebrudd og skader på barns psykiske utvikling,
og mellom barn uten fedre og risiko for kriminalitet.
Svenske myndigheter har data for dette. Men de lar ikke denne innsikten
slå ut i sin politikk, spesielt ikke i sin familiepolitikk eller i sin
kultur- og mediapolitikk. Makthaverne øst for Kjølen er heller
ikke spesielt lydhøre overfor folkeopinionen i landet. Det finnes flere
undersøkelser som viser at flertalet av svensker ikke har støttet opp
om den kurs som har blitt ført. Men svenske myndigheter har hatt god
hjelp av intellektuelle for å utdefinere folks holdninger som uttrykk
for fordommer. Moral har langt på vei vært oppfattet som et spørsmål
om psykologisk helse. Ut fra sin dominerende ideologi har svensker i
ledende stillinger styrt ut fra forutsetninger om at økonomisk vekst og
sterk satsing på velferdsordninger er tilstrekkelig til å få et
samfunn til å fungere.
Det er en utbredt oppfatning på norsk side av Kjølen at svenske
myndigheter påfallende ofte røper en ensidig forståelse av
utfordringene i differensierte samfunn.
Mange svensker har også hatt et storebror-kompleks i forhold til
nordmennene. Dette kan ha ført til arrogante uttalelser om norsk livsform,
kultur og politikk, enten det gjelder Europa-tilknytning eller
kapitalkontroll, innvandring og syttendemai-feiring, landbruk eller
rovdyrforvaltning, eller det gjelder familiemoral og synet på utroskap
som underholdning. Svenske talsmenn har oppfatter sine spesielle syn som
universelle, og stempler fort vekk alle andre og mer velfunderte syn som
uttrykk for fordommer og umodenhet.
Selv om svensker flest ikke er vrangvillige mennesker, er det en utbredt
erfaring at de mangler bakgrunn og referanser til å forstå
innvendinger mot de syn som i Sverige går for å være de eneste
fornuftige, eller i det minste de mest politisk korrekte. Her burde
norske myndigheter svare med å tenke i to trinn: Når svenske talsmenn
og svenske media ikke gir saklig og fyldestgjørende informasjon om
norske forhold, bør vi påta oss en slik oppgave, før vi protesterer
mot forskjellige uttalelser fra uvettige enkeltpersoner tilknyttet
media, politikk og fagforeninger.
Svenskene sender i dag inn sine fjernsynsprogrammer over Norge - og
krever til og med skatt fra norske mottakere på det de sender. Norske fjernsyn
når, med sitt nåværende sendernett, bare så vidt over grensen. Under
disse forhold ville det være en god idé å sette opp norske østvendte
fjernsynssendere på fjelltoppene langs svenskegrensen.
#
Da tyskerne for en del år siden spurte franskmennene om de fikk sette
opp fjernsynssendere som rakk inn over Frankrike, svarte franskmennene
at det skulle de få gjøre; men da skulle franskmennene få rett til å
sende programmer basert på fransk kultur inn over Tyskland. For
franskmennene var dette en æressak.
Jfr: Utflagging
av norske arbeidsplasser
Norsk
svensk ubalanse ?